I indeksen, som årlig blir publisert på verdensdagen for pressefrihet 3. mai, troner Norge også i år øverst på listen.

- Pressefrihet er en forutsetning for demokrati, og derfor har vi politikere et særlig ansvar for å verne om pressefriheten, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Av de fem indikatorene som er brukt for å sette sammen rangeringen, er det den politiske indikatoren som har falt mest – med et globalt gjennomsnittlig fall på 7,6 poeng. Også i Norge har den sunket.

- Selv om Norge fremdeles er rangert høyest på indeksen som viser hvordan det står til med pressefriheten over hele verden, er det urovekkende at vi scorer dårligere enn i fjor på den politiske delen av indeksen. Vi må se nærmere på hva det skyldes, sier Gharahkhani.

På plassene bak Norge følger Danmark, Sverige, Nederland og Finland – mens Iran, Nord-Korea, Afghanistan, Syria og Eritrea ligger nederst på listen over de 180 landene som er med på rangeringen.

- Indeksen bekrefter det vi vet – at det er svært farlig å være journalist i utsatte områder i verden. Vi har et moralsk ansvar for å løfte fram betydningen av den frie presse både hjemme og når vi snakker med våre kollegaer i andre land, sier stortingspresident Gharahkhani.

I en pressemelding skriver RSF at indeksen viser at pressefriheten rundt om i verden blir truet av de som burde være dens garantister – politiske myndigheter.

- Mange regjeringer har trappet opp sin kontroll over sosiale medier og internett, begrenset tilgang, blokkert kontoer og undertrykket meldinger med nyheter og informasjon, skriver RSF.

Ifølge Reportere uten grenser har krigen i Gaza vært preget av rekordmange krenkelser mot journalister og medier siden oktober 2023. De skriver at mer enn 100 palestinske reportere har blitt drept.

- Okkupert og under konstant israelsk bombardement er Palestina rangert som 157. av 180 land og territorier som er undersøkt, men er rangert blant de 10 siste med hensyn til sikkerhet for journalister, skriver RSF.

(©NTB)