Innlegget var først publisert på kronikkforfatterens egen Facebook-side og er gjengitt med tillatelse.  

Det er litt uvirkelig å se hvordan opposisjonen og opinionen forsøker å få den norske justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl til  å revurdere sitt forhold til den kinesiske appen Tik Tok.

Samtidig som Mehl forklarer at hun følger lover og regler og dessuten oppfordrer andre til å være der ungdom er, får svenske ansatte i regjeringsapparatet ikke lov til å laste ned appen og amerikanske stater forbyr den.

Ved sine to siste besøk i Norge har Jens Stoltenberg advart mot Kina og hvordan de opererer og manet til aktsomhet.

I november i fjor var jeg til stede på et åpent seminar med en representant fra Tik Tok. Da denne representanten entret scenen, måtte kamera skrus av slik at det ikke lenger ble strømmet fra det åpne møtet og vi fikk sitatforbud. Hun kunne ikke avkrefte at data fra norske brukere (dvs. inkl. justisministerens) havner i Kina. Selvfølgelig kunne hun ikke det.

TikTok har overvåket journalister og kinesiske selskaper er knyttet til kinesiske myndigheter.

I etterkant har vi i Tinius Trust (med Ole Jacob Sunde, Jon Wessel Aas og Trond Berger) møtt Datatilsynet (som ikke en gang er på Facebook av personvernhensyn) og diskutert sikkerhetsutfordringene med TikTok.

Mehl sier at «det er så mange apper» og henviser til at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) gir henne støtte. Men nederst i denne saken fra Faktisk sier imidlertid NSM at den kinesiske appbruken har gjort oss sårbare.

Når så mange land diskuterer og erkjenner at TikTok er i en klasse for seg, er det rart at vår justisminister står på sitt. Det største problemet, slik jeg ser det, er ikke at vi ikke har lover mot TikTok, men at hennes bruk bidrar til å legitimere den.