Myte 1: AR er fortsatt på utviklingsstadiet, og fungerer ikke godt nok til å tas i bruk.

Først og fremst, AR er ikke fremtiden. Det er nå. Over hele verden blir AR skapt og brukt i stor skala, både til praktiske formål, utdanning, helse, forskning og underholdning. Forskere ved NTNU har brukt AR for å forske på demens, The Economist bruker AR i redaksjonelle saker, og i sommer kunne britene se Spiderman klatre på Buckingham Palace i et oppmerksomhetsstunt for den nyeste Spiderman-filmen. Dette er bare noen eksempler. Takket være enkle AR-funksjoner til mobilen, eksempelvis kamerafiltre, er flere og flere nå vant til å både bruke og forbruke AR. For generasjon Z, de dyktigste mobilbrukerne blant oss, er AR er naturlig del av mediehverdagen og en kilde til uendelige kreative muligheter.

Myte 2: AR krever mer oppmerksomhet enn målgruppen er villig til å gi.

Annonsører og byråer har i senere år fortalt hverandre skrekkhistorier om dagens oppmerksomhetsøkonomi. Angivelig har særlig dagens unge så kort oppmerksomhetsspenn, at alle annonsebudskap som tar mer enn noen sekunder å formidle, er bortkastet. Jeg tror dette er misforstått tolkning av hva som egentlig har skjedd med folks medievaner. Vår oppmerksomhet er ikke mer begrenset, men vi er blitt mer kravstore til hva vi velger å vie den til. Og her spiller kreativitet og innovasjon en nøkkelrolle.

AR er et format bygget for forbrukernes egne valg. Jeg må aktivt velge å bli eksponert for AR, jeg må selv velge å legge et ekstra «lag» oppå virkeligheten, og oppleve hva som skjer videre. Og når brukeren selv har valgt, øker sannsynligheten for at de bruker mer tid. 70 prosent av de 203 millioner menneskene som bruker Snapchat hver dag, bruker minimum tre minutter daglig på å leke med AR. I fjor gjennomførte noen hjerneforskere ved Neuro-Insight en studie der de sammenliknet folks oppmerksomhetsnivå knyttet til ulike medier. Konklusjonen var at AR hadde et 45 prosent høyere oppmerksomhetsnivå sammenliknet med TV-seing og surfing på nett.

Coca-Colas kos-kampanje er et godt eksempel på et tiltak som lyktes med å fange mottakers oppmerksomhet over tid. Brusmerket brukte AR til å la nordmenn gå rundt i en stue som inneholdt både peis, bøker, og annet vi nordmenn assosierer med kos. Ved å oppfordre brukerne til å finne den skjulte Cola-flasken, som forøvrig var gjemt inne i et rødt Coca-Cola-kjøleskap, kunne brukerne gå inn på en nettside og delta i konkurranse om å vinne kinobilletter. Disse forholdsvis enkle grepene resulterte i over 90.000 nettsidebesøk, og spilletiden inne i AR-løsningen var på over 40 sekunder per bruker. Man får sagt mye på 40 sekunder!

Myte 3: AR er en komplisert teknologi som ikke passer alle merkevarer.

AR er upløyd mark for mange annonsører. Det er likevel viktig å forstå at selv om lerretet vi bruker – og opplevelsene vi skaper – er nye, er spillereglene stort sett det samme som ved all kommunikasjon. Du må vite hva du ønsker å oppnå. Vil du skape oppmerksomhet? Eller vil du selge produkter? Eller vil du – som de fleste – begge deler?

Du må vite hvem du snakker til. Ikke bare for å målrette kommunikasjonen riktig, men også fordi du må lykkes med å skreddersy en opplevelse som treffer din målgruppe i riktig modus. AR lar mottaker leke og oppleve det du har skapt, som i seg selv blir en plattform for ditt budskap. Men du må ha en klar idé om hvorfor din løsning vil lykkes. Jeg tør driste meg til å si at absolutt alle merkevarer, produkter og tjenester har noe spesielt ved seg, som kan levendegjøres enda sterkere gjennom AR. Det er dette du må løfte frem i en underholdende totalopplevelse, som folk synes det er verdt å bruke tid på.

Petter Northugs lansering av sportsbriller er et godt eksempel på enkel bruk av AR for å skille seg ut i mengden. Ved å scanne en kode på utendørsplakater på knutepunkter som Oslo Lufthavn Gardermoen og de største byene i Norge, åpnet brukerne en AR-løsning der Petter selv hoppet ut av plakaten i kjent Petter-stil og dro fokus på de nye Northug-brillene. En morsom og kreativ liten add-on, som løfter opplevelsen for de som velger å interagere med løsningen.

I litt over tre år har Snapchat gitt merkevarer mulighet til å formidle sine budskap ved hjelp av AR. Vår konklusjon er enkel; vi har såvidt startet å utforske mulighetene teknologien gir oss. Med 5G-nettverkene like om hjørnet, tror vi mobilkameraet blir mer sentral i annonsørenes verktøykasse, og «always on AR»-strategi blir en essensiell del av medieplanen.

Vi er klare for mer AR. Er du?