Om 2017 var et vanskelig år for Facebook, som fikk Mark Zuckerberg til å uttale at han skulle «fikse Facebook» i 2018, så kan det se ut som han har en større jobb foran seg enn han først antok.

For i motsetning til det vanskelige 2017 – hvor omsetningen tross alt økte med 48 prosent, til over 40 milliarder dollar, og aksekursen steg med 51 prosent - så er det mye som kan tyde på at problemene Mark står overfor i 2018 er mye større og fundamentale.

Algoritme-endringene som tredde i kraft tidligere i år ville ramme publisister og selskapers evne til å nå ut til Facebook-brukerne. «Time well spent» og «meaningful social interactions» var begreper som ble introdusert. Facebook skulle være et «godt sted å være». Et sted for «meningsfulle samtaler». En plattform hvor du skulle føle deg bedre av å være på, ikke dårligere. Og endringene kunne resultere i at du brukte mindre tid på plattformen og at omsetningen kunne gå ned. Men det var verdt det. For hva er Facebook verdt om brukerne ikke liker å bruke det?

Et annet spørsmål man har begynt å spørre seg nå, er hva Facebook er verdt om brukerne ikke kan stole på at de blir ivaretatt. At dataene Facebook samler inn om dem – som påvirker hva de ser og hvilke annonser de blir eksponert for, kommer på avveie og blir utnyttet på en måte som kan påvirke og manipulere dem i negativ forstand?

For kort tid siden ble det avslørt at selskapet Cambridge Analytica – som har blitt direkte koblet til valgseieren til Donald Trump og til et russisk oljeselskap – har samlet inn personopplysninger til 50 millioner Facebook-brukere.

Denne avsløringen stammer tilbake til 2014, da en forsker ved navn Aleksandr Kogan utviklet en personlighets-quiz for Facebook, som omlag 300.000 Facebook-brukere installerte. De 50 millionene Facebook-brukerne kom gjennom brukerens Facebook-venner – som Kogan sin app innhentet. Denne private databasen ble så brukt av Cambridge Analytica til å lage 30 millioner personlighetsprofiler om de amerikanske velgerne. Personlighets-verktøyet som Cambridge Analytica utviklet, ble også brukt på «leave»-siden under Brexit-kampanjen i 2016.

Facebook visste om Kogans database allerede i 2015. Appen ble stengt og Facebook krevde at alle dataene skulle bli slettet. Det ble de derimot ikke.

Etter at en varsler fra Cambridge Analytica «avslørte» hvor dataene hadde kommet fra, var skandalen et faktum. På få dager har aksjekursen til Facebook rast og verdier for nærmere 400 milliarder kroner har forduftet.

Etter avsløringen er det ikke bare den fallende aksjekursen for Facebook som har blitt en utfordring. Både EU og USA krever at Facebook og Mark Zuckerberg skal svare for hvordan de ivaretar personopplysninger om de 2,4 milliarder menneskene verden over som bruker Facebook. Og om selskapets rutiner og regler for hvordan de deler data om sine brukere med applikasjonsutviklere som benytter seg av Facebook-plattformen.

Konsekvensene av Cambridge Analytica-skandalen kan fremskynde nye personvernlover i USA, og større økonomiske konsekvenser om ikke personopplysninger blir bedre håndtert fremover. Dette kommer samtidig som EUs nye personvernforordning – GDPR – snart trer i kraft. Konsekvensene av personvernforordningen vil blant annet bety et helt annet regime for hva Facebook kan gjøre med dine og mine personopplysninger uten at vi har konkret samtykket til det.

Samtykke-kravene vil bli mye strengere, og vil pålegge Facebook å justere sine egne vilkår og bestemmelser for å kunne imøtekomme de nye kravene. Det vil bli blant annet eksplisitte krav om å innhente samtykke for hva Facebook kan samle inn og bruke av personopplysninger for Facebook, Facebooks nyhetsfeed, Facebook Audience Network, WhatsApp og Instagram. Du skal selv kunne velge om Facebook skal få lov til å samle inn data om din etnisitet, dine politiske meninger, trosretning, seksuelle legning, med mer.

På Twitter har hashtagen #DeleteFacebook begynt å trende. Hensikten er å oppfordre Facebook-brukere verden over til å slette sin brukerkonto. Det er grunn til å tro at ikke så veldig mange faktisk vil gå til det steget å slette kontoen sin på Facebook. Til det har Facebook på mange måter blitt en for viktig del av folks hverdag. Bursdager, arrangementer, nyheter, samtaler, video-klipp og andre viktige og mindre viktige oppdateringer, har gjort det nærmest «umulig» og utenkelig å være foruten. Men til tross for det, har Mark Zuckerberg fått en enda større jobb med å «fikse Facebook» i tiden fremover.

Det har alltid vært Facebooks hensikt å tilby sine brukere en plattform og et verktøy for samhandling og tilstedeværelse som skal oppleves trygt og sikkert. Med tilveksten av falske nyheter og hatprat har det blitt en stadig vanskeligere lovnad å oppfylle. Om brukerne i tillegg ikke kan stole på at deres personopplysninger blir håndtert på en forsvarlig måte, vil Facebook måtte øke innsatsen ytterligere for at tilliten skal ivaretas.

Det kommer ikke til å bli en enkel oppgave, for Mark og co vil bli utfordret av både europeiske og amerikanske myndigheter. Av nye personvernlover og av nye sosiale medier-utfordrere. Og av publisister og mediehus som vil forsøke å kapitalisere på «tillitskrisen» etter beste evne.

I Norge har vi ikke så mye å frykte. Ikke fra Cambridge Analytica. Men vi bør kanskje ta lærdom av det her ved å bli litt mer kritiske til hvilke Facebook-applikasjoner vi klikker oss inn på for å få vite hvem «vår sjelevenn er» eller hvilken «kjendis vi ligner mest på». Disse tjenestene er alltid gratis å bruke. Da kan det være verdt å spørre seg hvordan de kan være gratis. For det er som man bruker å si; er det gratis, er det fordi du er produktet. Og det du ofte ender opp med å betale med er personopplysninger om deg selv – og dine venner.