Kampanje omtalte tidligere i vår Investinors undersøkelse som viser at kun én prosent av de 1.600 techselskapene de studerte hadde kvinnelig gründer, daglig leder eller styreleder. Når vi vet hvilke velferdsutfordringer vi står overfor, og hvor stort potensialet er for gründere og ny teknologi i helse- og omsorgssektoren, er det gode muligheter for å øke andelen kvinnelige tech-gründere.

Spørsmålet er hvordan vi skal få det til når 80 prosent av ingeniørstudentene i Norge er menn.

Les mer her: Hvor er dere, gründerkvinner?

Les mer her: - Menn leker helst med andre menn

I dag har mer enn 520.000 nordmenn jobb innen helse- og sosialtjenester, rundt 85 prosent av disse er kvinner. Følgelig er det langt flere kvinner enn menn som kjenner utfordringene helsesektoren står overfor. Et viktig budskap til kvinnene i helsesektoren er da; du trenger ikke være programmerer eller ingeniør for å bli techgründer. Men du må kjenne utfordringene og evne å se løsningen på et problem eller et behov.

Studier fra OECD viser at helsekostnadene i Norge vil øke fra omtrent 5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2010 til rundt 7 prosent i 2030. Samtidig øker bemanningsbehovet dramatisk som følge av eldrebølgen, særlig etter 2020.

Dersom dagens bruk av helsetjenester holdes uforandret vil trolig etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren i 2060 passere det dobbelte av 2010-nivået. 

Vi vil at det skal være godt å bli gammel i Norge. Men med den eldrebølgen vi nå står overfor, må vi frigjøre flere varme hender. Og nordmenn er positive til at vi frigjør flere varme hender med teknologi. I følge en undersøkelse Opinion har foretatt for Evry, er 3 av 4 nordmenn positive til økt teknologi innen helse- og omsorg.

Innenfor livsvitenskap ligger Norge langt fremme. Bare ved Universitetet i Oslo jobber det mer en 1.000 forskere på feltet. De finner nye måter å diagnostisere og behandle sykdom på – løsninger som redder og forlenger liv – og kommersialiserer ideene slik at de kan hjelpe mange flere.

Den nye helseinnovatørskolen ved Universitetet i Oslo, der medisin- og doktorgradsstudenter skal kobles med bedrifter for å lære om innovasjon og entreprenørskap er forbilledlig i så måte. Men innenfor de tradisjonelle pleie- og omsorgsoppgavene er teknologi så godt som fraværende.

Men hva kan vi gjøre for å øke tech-kompetansen til kvinner i helsesektoren? En mulighet er å invitere flere helsekvinner på arenaer der techbransjen er, slik som Oslo Innovation Week og startup-konferanser. Og gjennom nettverk som Oda må vi synliggjøre potensiale for tech gründere. Gründerne trenger arenaer hvor de kan inspirere hverandre, og dele på kunnskap og erfaringer.

Det ligger også et stort potensiale i å synliggjøre investeringspotensialet bedre. På verdensbasis økte helseinvesteringene i fjor, men falt i Norge. Helse er en kapitalkrevende bransje med til dels høy risiko, og tilsvarende oppside. Når det å synliggjøre potensiale innen tech-helse, bør både mediene og politikernes bidra. Det er et godt investeringscase for nasjonen Norge å utvikle flere helseteknologigründerne.