Min generasjon er oppfostret til å tro at vi kan bli alt det vi vil, så lenge man jobber hardt og målrettet. Nettopp det skaper nok et ønske hos alle dem som så gjerne vil være kreative - dem som vil skrive den boken, lage den appen, skape det nye Facebook og finne “Norges nye olje” - men som dessverre aldri ikke gjør det.

Politikerne elsker å snakke om det grønne skiftet og slenger rundt seg med ord som innovasjon og gründerspirer. Vi priser delingsøkonomien og venter i spenning på hva den neste disruptive idèen vil være. Selv møter jeg stadig flere folk som har “en bok i magen” eller som “har en dritbra idè til ____ (fyll inn passende tema)”, men når jeg spør dem seks måneder etterpå hva det har gjort med den, er svaret ofte “Ikke noe enda, men neida, jeg har ikke glemt det. Jeg må bare....” Uten å overdrive, er nok 1 av 1000 idèer realisert. Resten har aldri sett dagens lys.

Og la meg være helt tydelig - jeg er ikke for å realisere dårlige idéer. Jeg vil bare at folk skal få ut fingern’, eller få inn i huet at en idé uten en plan er verdiløs. Man må være villig til å legge ned tiden og disiplinen det krever.

Som kreatør jakter jeg selv daglig på gode idéer. Men jeg forstår også at det ikke er langt fra nok. Når idéen er kommet til, så må den også settes til live ved hjelp av design, koding, PR-jobbing, testing og alt det andre spetaklet. Det krever mange runder og til slutt er man ofte drittlei av sin egen idé, siden det krever så enormt mye jobb å få den ferdig. Men man gjør den likefullt ferdig og da - i dette ene øyeblikket, blandet av utmattelse og spenning - da har idéen faktisk fått en verdi. Da har den et publikum og får (forhåpentligvis) noen reaksjoner.

Så når jeg en sen fredagskveld begynner å snakke med en eller annen person som finner ut at jeg jobber med digitale løsninger og som “har en kjempeidè til en app”, da blir jeg sjelden imponert.

For å forstå verdien av idéen må man forstå arbeidet, håndverket, det nensomme detalj-jobbingen for å få løsninger til å bli klokkerene. Det nytter ikke å komme med en halvtygd idé som en app-utvikler skal gjøre magi av! Man må sette seg ned, skrive ut idéen, snakke med folk som har peiling innen temaet og lage seg en forretningsplan.

Du har tenkt til å skrive et bokmanus? Så skriv det da vel. Ikke fortell meg om hva boken skal handle om, eller hvorfor den er så smart, bare sett i gang. Glem skrivesperre. Du har vel ikke hørt om en murer som har murersperre? Bare skriv det første kapitlet og send det inn til et forlag. Send det til ti. Og om det ikke funker - finn en ny idè og skriv ut det første kapitlet til den boken. Du kan faktisk til og med pitche en bokidè til forlag - uten å skrive også. Men du må gjøre det, ikke bare si at du skal gjøre det.

Og vær så snill, ikke fortell meg at i 2016, med tilgang på internett i både hue og ræva, at du ikke har tid. Du har akkurat like mange timer i døgnet som Winston Churchill, Mark Zuckerberg og Madam Curie. Men du må ta deg tid og droppe Netflix de neste par ukene. Ta deg selv på alvor og gjør jobben - helt ut.