Den nye reklamefilmen til Fremskrittspartiet (Frp) som reklamebyrået Los & Co har laget om ungdomsgjengen som raner en gutt har skapt et leven uten like. Det hører med til sjeldenhetene at politisk reklame får de største overskriftene. Politisk reklamefilm i Norge er kanskje noe av det kjedeligste en kan tenke seg. Enten er det så dårlig produsert at en blir litt flau, eller så er det svært ufarlig som når Jens Stoltenberg inntar rollen som Taxi-Jens.  

I denne valgkampen øker Fremskrittspartiet både reklamebudsjettet og temperaturen betydelig i sin påkostede film om ungdomsgjengen der tre av fire gutter med innvandrerbakgrunn raner og banker opp en jevnaldrende gutt med etnisk, norsk utseende. Det tok noen uker fra filmen ble vist første gang på landsmøtet til Fremskrittspartiet, før saken eksploderte i slutten av forrige måned. Hvor var alle de politiske journalistene som dekket dette landsmøtet?

Det er først når Miljøpartiet de grønne (MDG) og partileder Arild Hermstad legger ut klipp på TikTok og mener Frp «spiller på rasisme», det fyrer skikkelig i media. 

Men vi lar den politiske journalistikken og kjeklingen mellom Frp og MDG ligge denne gangen, og konsentrerer oss heller om debatten som etter hvert flyttet seg over i reklamebransjen og som ble en kritikk av reklamebyrået l Los & Co. Det måtte altså en reklamefilm fra Fremskrittspartiet til, før norske reklamebyråer turte å kritisere hverandres arbeide. Det skjer nesten aldri.

Kritikken har vært knallhard og det har vært brukt ord som «splittende», «rasistisk» og «etisk forkastelig» i kommentarer på Kampanje.com. Linn Johnsen i Tante Randi går så langt som å hevde at filmen Los & Co har laget «undergraver det norske demokratiet» og «bygger opp om hatretorikk.»  

Den anerkjente reklamerådgiveren Erik Heisholt skriver at filmen «er en styrt seilas rett inn i det mest polariserende og etisk forkastelige farvannet jeg har sett et norsk reklamebyrå manøvrere mot på svært lenge» og kaller det «en regissert skrekkfilm» og «rasistisk propaganda».

Filmen Los & Co har laget er etter mitt syn ikke en rasistisk film eller rasistisk propaganda. Filmen er trygt plassert innenfor ytringsfrihetens grenser og på trygg avstand fra rasismeparagrafen. Dersom man mener noe annet, burde man også anmelde filmen til politiet.

Ran og kriminelle handlinger mot barn skjer hele tiden og det er en kjensgjerning at enkelte innvandringsgrupper er overrepresentert i statistikken. Utfordringene med gjengkriminalitet har også partileder Sylvi Listhaug snakket om på inn og utpust i lang tid, og senest på partilederdebatten på NRK sist uke. Frp har vært det tydeligste og kanskje mest ærlige partiet her til lands i sin kommunikasjon rundt barne- og ungdomskriminalitet og utfordringene med kriminelle gjenger, og det lenge før temaet virkelig ble løftet opp i de andre partiene.

Det er castingen i filmen som er kjernen i debatten. Fredag kunne kampanjeansvarlig i Frp og ansvarlig for filmen, Helge Fossum, fortelle Kampanje at de har forsøkt å være representative i fremstillingen. Derfor ble det i castingen bestemt at en av de fire ransguttene skulle ha etnisk norsk utseende for på den måten treffe statistikken bedre om at tre av fire gjengkriminelle har minoritetsbakgrunn.

Det er et åpent spørsmål om dette valget var det beste. Det er ingen tvil om at castingen og bildevalgene gir oss en god grunn til å diskutere denne filmen svært nøye. Filmen har en type virkemiddelbruk som kan bidra til å stigmatisere og generalisere innvandrerungdom. Det vil vi ikke ha. Vi trenger ikke kommunikasjon som fyrer opp under det som måtte være av rasistisk tankegods i samfunnet vårt eller som på andre måter bidrar til å polarisere debatten. Det holder å se på valgkampreklamen under Brexit og utviklingen i USA, så konkluderer en raskt med at vi ikke ønsker oss politikere som dyrker splittelse.

Det er derfor forståelig at mange reagerer på den nye reklamefilmen til Frp og mener den er polariserende og splittende i sin form. Spørsmålet blir da om filmens intensjon var å skape splid eller bare forsøkte å vise frem realitetene? Det kan ikke jeg svare på.

Her skulle vi gjerne hørt mer fra reklamebyrået og oppdragsgiveren selv om hvilke vurderinger de har gjort i arbeidet med filmen. Los & Co har så langt bare gitt noen få kommentarer til pressen. Dessverre viser det seg altfor ofte at reklamebyråer sjelden blir med i debatten når reklamefilmer får kritikk. Det er en utfordring.

Til Los & Cos forsvar kan man også hevde at det er mange som ikke har reagert på filmen, og kritikken den har utløst i bransjen har fått en helt annen dimensjon enn den politiske debatten, som raskt gikk over.

Vi skriver dette også fordi vi synes kritikken av Los & Co og filmen har vært for ensidig og for hard. Norske byråer har lenge jobbet med politiske partier, uten at det har skapt store diskusjoner i bransjen. Try har jobbet lenge med Arbeiderpartiet og Morgenstern og Schjærven har jobbet med Høyre. Frp har tidligere kjøpt reklame fra Tibe i Drammen, men da nøkkelansatte gikk fra Tibe til Los & Co fulgte kunden også etter.

I dag er det altså et langt mer kjent og betydelig større kommunikasjonshus som jobber for Norges nest største parti og det som kan bli landets nye statsminister. Det betyr ikke at ansatte i byrået har blitt moralsk forkvaklet og dårlige mennesker, som flere av kritikerne antyder.

Vi journalister har lenge slitt med et stempel om å være venstrevridd. Det er fristende å tro at det også gjelder reklamefolk. Men du er ikke et bedre menneske av å være på enten den ene eller andre siden politisk. Å møte et politisk budskap eller en politisk reklamefilm med argumenter om moral og etikk er en skummel vei å gå. Stempler du motstanderen som rasistisk og etisk underlegen er du kanskje egentlig bare selv med på å polarisere og dyrke frem splittelsen.

Rasisme er et sterkt ord. Misbruk det ikke.