Tillit vil aldri være konstant over tid. Den varierer med menneskers tro på fremtiden, tilstanden i økonomien og ikke minst våre relasjoner til andre. Når økonomiske piler peker nedover, daler som regel tilliten til institusjoner proporsjonalt. Politisk uro, pandemi og økte økonomiske forskjeller er som regel katalysatorer for store svingninger i tillit. Likevel er tillit fundamentet i et velfungerende samfunn.

I Dinamo har vi ett ufravikelig prinsipp når vi lager kommunikasjon: Si noe som er relevant for dem du snakker til og som oppleves sant basert på holdningene de har. Dessverre er ikke dette et prinsipp som nødvendigvis deles av myndigheter, media og næringsliv verden over. 

To av tre respondenter i den globale undersøkelsen Edelman Trust Barometer sier de er redde for at både journalister og sitt lands politiske ledere bevisst forsøker å villede befolkningen ved å si noe avsenderen vet er løgn eller grove overdrivelser. 76 prosent svarer de frykter at falske nyheter kan bli brukt som et våpen. 

Undersøkelsen forteller om en verden fanget i en ond sirkel av mistillit, der nesten halvparten av verdens befolkning mener myndigheter og media bidrar til å splitte samfunnet. Når 48 prosent svarer at myndigheter bidrar til splittelse, og 46 prosent sier det samme om media, settes tilliten på en kolossal prøve.

Det er vår internasjonale byråpartner Edelman som står bak undersøkelsen, som er gjennomført hvert år siden 2001 blant totalt 36.000 respondenter i 28 land. Undersøkelsen måler hvilken tillit befolkningen har til institusjoner som myndigheter, media, næringsliv og ideelle organisasjoner. Vi har tidligere pekt på at dårlig informasjonshygiene korrelerer med lav tillit, og at vi stoler mer på at leger og forskere forteller sannheten om koronaviruset enn politikere. 

På spørsmål om hvilken tillit respondentene har til ulike informasjonskilder, kan vi se en positiv økning for søkemotorer og tradisjonelle medier, sammenlignet med fjoråret. Sosiale medier fortsetter en dårlig trend, med nok en plassering i mistillitsklassen. Kun 37 prosent av respondentene stoler på sosiale medier. I land som Frankrike og Tyskland ligger denne andelen på snaue 20 prosent. Manglende tillit til sosiale medier er ikke nødvendigvis dårlig nytt i en tid der de store teknologiselskapene utfordres for sin manglende evne til å ta et oppgjør med desinformasjon, åpenhet rundt algoritmer og spredning av falske nyheter.

På lik linje som våre holdninger endrer seg over tid, er også kommunikasjonskanaler i konstant utvikling. Det er ikke mange år siden at flere tok til orde for at enkelte sosiale medier fortjente Nobels fredspris, blant annet for sin rolle under den arabiske våren. Få, om noen, vil vel i dag hevde at Mark Zuckerberg har gjort seg fortjent til et nobelt Oslo-besøk i desember? Når en kanal blir et verktøy for manipulasjon, mister den samtidig troverdighet. Det er nemlig ikke bare relevant hva du sier, men også hvor du velger å si det. Dette er kanskje noe både avsendere og mediebyråer i større grad må ta inn i sine vurderinger?

Så hva er beste medisin for å stoppe en global pandemi av mistillit? Det er mange faktorer som bygger opp og river ned tillit. Flere folk i arbeid, mer likestilling og mindre økonomiske forskjeller bidrar i riktig retning. Men informasjonskvalitet er en essensiell faktor, og den kraftigste tillitsbyggeren på tvers av institusjonene. Å praktisere god informasjonskvalitet er ikke en oppgave for myndigheter, næringsliv og media alene, det starter kanskje først med vår egen evne til kildekritikk og innhenting av fakta fra flere hold. Resultater fra Edelman Trust Barometer viser nemlig at mennesker som leser nyheter fra mer enn tre ulike kilder hver dag, og som undersøker informasjonen nøye, har en høyere grad av tillit.

Det blir derfor viktigere fremover at kildekritikk er en sentral del av læreplaner i skolen, at institusjonene verner om mer faktabasert informasjon, samt at nyheter diskuteres på bakgrunn av fakta og ikke gjennom harselas og hatytringer. Kanskje det er på tide å innføre et felles nyttårsforsett om å lese nyheter fra ulike kilder? Tre om dagen, det er en god start.