Selv om de tradisjonelle TV-kanalene sliter med lavere seertall og tap av attraktive og unge målgrupper, har TV  fremdeles masse å spille på. Blant annet burde man ha gjort et drastisk grep på prisen per sekund med TV-reklame. Det ville ha vært et offensivt grep i en defensiv situasjon.

Min påstand er at det på den ene siden vil gi flere annonsører muligheten til å benytte lineær TV i sin markedsføring. I tillegg vil det gi flere muligheten til å lage litt lengre filmer – og dermed bedre seeropplevelsen.

TV-kanalene har nå tydeligvis funnet ut at det kan lønne seg å stå mer sammen samt være mer offensive i sine TV-budskap. Dermed har vi fått Tenk TV. Onde tunger vil kanskje hevde at foreningen Tenk TV er et rent forsvarsinitiativ. Det er sikkert et forsvarsverk, men også godt tenkt. TV er viktig, det vil det være også i årene som kommer. Selv om seertallene fortsetter å synke.

Leder for Tenk-TV, Bjørn Solvang, bruker mye tid på å snakke om lineær TVs muligheter og effekter – og at kanalene tar risiko ved å satse millioner på norsk innhold og spennende rettigheter. Det er både troverdig og bra. Allikevel er det en tanke jeg ikke kan fri meg fra. Hva om foreningen kunne lagt bedre til rette for at flere norske annonsører kunne ta i bruk nettopp lineær TV til det plattformen er best egnet til; nemlig å fortelle gode historier.

Solvang burde heller jobbe for å få inn nye annonsører med små- og mellomstore budsjetter, samt skape lengre reklamefilmer, enn å skaffe foreningen oppmerksomhet gjennom budskapet om at norske annonsører bruker en stadig mindre andel av reklamepengene på nettopp lineær TV. Disse annonsørene burde inviteres og inspireres til å tenke høyt sammen med TV-selskaper og mediebyråene. Slik kan TV-kanelene få flere nye annonsører, med lengre filmer og høyere kvalitet, i 2020.

Men for å få med de mindre, som opererer med lavere budsjetter, så må TV-kanalene redusere prisene. Det samme må skje for å få de med litt større budsjetter til å lage lengre filmer. Begge deler vil gi penger i TV-kassene.

Da vil enda flere fortelle sine historier på TV – ja, kanskje vil enda flere nordmenn også se disse historiene. TV-reklame må bli for alle, og med bedre og lengre historier. Lineær-TV kan ikke være forbeholdt kun de mest ressurssterke. TV for liten og TV for stor.

For TV-reklame kan være svært godt innhold for folk flest. Det er ikke uten grunn at nesten 600.000 så siste utgave av «Gullfisken» på TV 2. Norske forbrukere liker gode historier, av og til er disse reklame. Et kjennetegn ved filmene som konkurrerer i «Gullfisken» er at de er lange.  Ser vi nærmere på de 22 reklamefilmene som er vist på, eller nominert til, Gullfisken, så er 73 prosent av disse filmene 60 sekunder eller lengre. 86 prosent er lengre enn 30 sekunder. Da er det en utfordring når kun åtte prosent av reklamefilmene på TV 2 er 60 sekunder eller lengre. På Nents kanaler er tilsvarende seks prosent, og på Discoverys kanaler kun frem prosent. Det er kanskje ikke så rart, når prisøkningen norske annonsører må betale per fem sekunders økning i sekundlengde ser ut som gjengitt i figuren nedenfor:

imagezlzpk.png

Med slike prispåslag er det kun et fåtall av norske annonsører som har budsjetter til å fortelle reklamehistorier som publikum liker på lineær-TV. Tenk på det, Bjørn Solvang.

Så er det en gang slik at folk ser mindre på TV enn før – og dette gjelder særlig i de yngre målgruppene. Det betyr derimot ikke at TV isolert sett som reklamekanal er dårligere enn før. TV er og blir et sterkt medium, som flere annonsører burde utforske. Og ikke bare utforske, men også bruke tiden som er nødvendig for å fortelle historier.   Da må også Bjørn Solvang & co se nærmere på kanalenes priser per sekund.

Der ligger det nemlig både et forbedringspotensiale og inntektspotensiale for TV-husene.