Ja, bransjeglidningene er mer synlige enn noen gang. Det betyr ikke at kvaliteten på tjenestene går ned.  

Ifølge Joakim Sande har «flere og flere byråer flyttet fokus vekk fra tidligere kjernekompetanse for å tilby sine kunden en one-stop shop». Ja, det stemmer. Bransjeglidningene er en synlig realitet, ingen tvil om det. Og vi har neppe sett slutten. Eller begynnelsen, for den sakens skyld: Joakim Sande kunne nemlig ha skrevet nøyaktig det samme for fem, ti eller 15 år siden.  «Bransjen» med stor B har aldri hatt eksakte grenser; den har alltid vært i bevegelse, endret seg og tatt inn over seg nye fagdisipliner. «Bransjen» i dag er en helt annen enn for 15 år siden. Og takk og pris for det!

Foruten å sparke inn allerede åpne dører, deler Joakim Sande noen påstander det er vanskelig å la stå ubesvart.

For det første kan det hevdes at det også er en viktig mottrend til byråene som nå bredder seg ut og tilbyr «alt» under samme tak, nemlig at mange byråer får rom til å spesialisere seg på sine fagfelt.

Nok om det. Langt verre er den påtatte bekymringen om at «Det er problematisk hvis motivasjonen til byrået er å ta en størst mulig andel av kundenes budsjett kontra å gjøre det som faktisk er best for kunden.» Argumentet kunne like gjerne vært snudd på hodet: Ved å tilby en større bredde i tjenester, kan byråene i større grad sikre at helheten blir effektiv. I motsetning til hvis kunden på egenhånd skal koordinere 4-5-6 spesialistmiljøer, som hver og én (sub-)optimaliserer sitt fagfelt – uten blikk for helheten.

Og for ordens skyld: Det er fullt mulig å ha spesialister fra ulike fagretninger samlet under ett tak – man blir ikke automatisk «generalist» av å jobbe i et firma med ulike typer fagfolk. Det er ikke et enten eller.

Det finnes ingen fasit på hva som er det beste valget for en kunde, det avhenger blant annet av kundens egen kompetanse og kapasitet. Spisskompetanse-miljøene vil argumentere for seg og sitt, mens fullservicebyråene vil gjøre det samme med sitt produkt – i den grad det i det hele tatt er mulig å sette opp et tydelig skille mellom hva som er spiss- og breddemiljøer. Uansett er mangfold og konkurranse to viktige stikkord, her som i de fleste andre tilfeller. Et mangfold og en konkurranse som gjør at «Bransjen» vil utvikle seg og se helt annerledes ut om fem, ti eller 15 år. Og takk og pris for det også.

«Bransjeglidning på glattisen?» spør Joakim Sande i sin kommentar i Kampanje. Det er fristende å si at han sklir på en kunstis anlagt helt på egenhånd.

 Svarer en venn.