Tre av ti nordmenn benytter sperretjenester for reklame på nett, ifølge Deloittes medieundersøkelse. Over halvparten av unge mellom 14 og 25 år oppgir at de har installert en eller annen form for sperretjeneste. Det er ingen tvil om at bruken påvirker de digitale annonseflatene og gir færre visninger av tradisjonelle bannerannonser. Samtidig stiller det krav til hvordan mediehus og annonsører skal utforme annonser som er mer treffsikre og mindre påtrengende.

Jeg mener det særlig er tre forhold som påvirker sperretjenestenes popularitet;

  • Forbedret brukeropplevelse
  • Reduserte datakostnader
  • Økt fokus på personvern

Sperretjenester øker brukeropplevelsen fordi den fjerner ikke-relevant og støyende bannerannonsering, og nettsider lastes raskere. Jeg testet en av sperretjenestene på nettsidene til fire norske nettaviser over 4G-nett. Tiden det tok å laste fronten ble redusert med 33-78 prosent. Deler av mediebransjen har skapt et kunstig skille, hvor kommersielt innhold anses mindre aktverdig enn redaksjonelt innhold. Som leser og forbruker er jeg mindre opptatt av disse forskjellene. Reportasjen «En norsk tsunami», produsert av VGs partnerstudio i samarbeid med Nordisk Film, tar for seg Tafjord-ulykka i 1934, i forbindelse med kinofilmen Bølgen. Artikkelen fremstår som noe av det beste som har vært på VGs frontside i år, selv om artikkelen var sponset.

Et abonnement med 1 GB datatrafikk lar deg laste ned den mest datatunge frontsiden jeg testet i underkant av 130 ganger i løpet en måned før du bruker opp kapasiteten i abonnementet. Med sperretjeneste kan du laste ned siden i underkant av 230 ganger, forutsatt at du ikke benytter mobilen til annen form for datatrafikk. Billigere datatjenester er viktige for nordmenn. I vår årlige undersøkelse av bruk av mobiltelefoner sier 57 prosent at de benytter mobiltelefonen til å lese nyheter. Nesten en tredjedel av de som benytter mobilen til å lese nyheter kutter dette ut når de må laste ned innhold over et mobilt nett. På utenlandsopphold vil tjenesten være særlig verdifull.

I vår undersøkelse svarer kun 7 prosent at de er villige til å dele all bruksinformasjon med andre selskaper uten noen form for betenkelighet. Halvparten av oss er villige til å dele bruksinformasjon dersom de selv har kontroll på hva som deles, men 4 av 5 ønsker kun å i dele med utvalgte selskap som de selv har kontroll på. I Datatilsynets ferske rapport «Det store datakappløpet - Rapport om hvordan kommersiell bruk av personopplysninger utfordrer personvernet» trekker de frem mengden av tredjeparter som henter ut informasjon fra dagens nettaviser. Tredjepartene samler informasjon om deg gjennom egne informasjonskapsler og koblinger. Derfor kan du fortsatt motta annonser knyttet til hotellet du har søkt på, bestilt og allerede sjekket ut av, to uker etter ferieturen til Barcelona.

Annonser må være en integrert del av det samlede produktet. Dette er i seg selv ikke noe revolusjonerende eller nytt, særlig i magasinene har gode og relevante annonser bidratt til å løfte det samlede innholdet. Men det er viktig å legge til rette for annonser som er mindre påtrengende og har økt relevans for leseren. Et slik skifte må legge til rette for å kaste gammel teknologi som flash-annonser på internetthistoriens skraphaug, og innføre en nøkternhet koblet til smartere teknologi, eksempelvis HTML 5. Den viktige kuratorrollen mediehusene har i dag vil fortsatt bli viktig selv om den vil endres av personalisert innhold. Nyhetsaktører må ha et bevisst forhold til å benytte brukerbetaling som finansieringskilde også for digitalt innhold. Tradisjonelle mediehus som Schibsted og Amedia har gjennom pluss-løsninger skapt en forståelse for at god journalistikk koster. Brukerbetaling kan også utvikles med å teste ut nye produkter, slik tyske Bild gjør med et reklamefritt produkt. Svaret på flere av de strategiske spørsmålene bransjen står ovenfor handler om å videreutvikle og distribuere godt og relevant redaksjonelt og kommersielt innhold, uavhengig av hvordan man vil forholde seg til nye distribusjonskanaler fra Apple, Google og Facebook, eller nye betalte innholdsflater. 

Det er evdet over enhver tvil at bransjen går en spennende tid i møte.