Hvis de politiske partiene selv avgjør at tv-reklame skal tillates, vil det medføre store endringer i valgresultatene. De største partiene vil ha mest ressurser og dermed vinne kampen. Jo, GRP-trykket (hvor mange som ser reklamen) vil kunne reguleres i stor grad, men produksjonskostnadene er også vesentlig her. Sannsynligheten for høyere effekt fra en påkostet film er ganske enkelt større, og dette vil favorisere de med høyest budsjetter.

Politisk tv-reklame burde være helt unødvendig i dagens digitale samfunn. De politiske partiene og enkeltpolitikerne må få fokus på saker - da vil de komme på agendaen gjennom fortjente kanaler. Det er nok plass i redaksjonelle og sosiale medier dersom man interesserer velgerne. Men da må man også forstå hva folk er opptatt av og sette velgerne i fokus.

For tiden mobiliserer befolkningen rundt Østmarka i protest mot planer om aktivitetssoner i marka. Markagrensene er tema som interesserer og engasjerer velgere. Ingen partier eller sentrale politikere står bak fokuset på denne saken og det er et eksempel der man kunne tatt standpunkt, satt agenda og sanket stemmer. I dette tilfellet kanskje en liten sak, men for noen velgere kan dette være direkte avgjørende for hvilken seddel som havner i urnen.

Tilrettelegging av informasjon i egne flater, som nettsider, blogger og Facebook, gir grunnlag for deling. Med overvåkning av dialogene i mediene, ville man kunne tilpasse saker og fokus til det velgerne faktisk er opptatt av – det vi i Mindshare liker å kalle en adaptiv tilnærming. Hvis googling av «aktivitetssoner i marka» plutselig eksploderer, kan det tyde på at dette er noe folk er opptatt av. Dermed kan man tilpasse sitt fokus i alle digitale kanaler. Partienes nettsider handler i dag om nasjonal politikk, og søk på «aktivitetssoner» gir ingen relevante treff hos noen av dem. I denne saken virker det umulig å finne ut hvem som mener hva.

En god integrasjon av betalte, egne og fortjente medier vil gi grunnlag for synergieffekter. Klisjé? Kanskje, men god gjennomføring på tvers av kanaler vil alltid gi oppmerksomhet – i dette tilfellet hvis velgeren blir satt i sentrum. Da vil velgerne dele stoff som omhandler synspunktene til politikerne, og de kan delta i debatten i de riktige sakene. På partienes nettsider vil jeg finne sakene som jeg baserer min stemme på. Og da må det være lokalt, relevant stoff, ikke nasjonal politikk. Med dagens muligheter for geografisk styring, burde jeg kunne få stoff som er tilpasset meg.

Det gjør litt vondt å argumentere mot ytringsfrihet, som er Hans Geelmuydens argument for politisk tv-reklame (i Kampanje), men jeg mener det er bedre enn at man kan kjøpe seg posisjoner. Tv-reklame er unødvendig, spesielt i lokalvalget. Lokalpolitisk agenda burde ikke settes gjennom lineær tv-reklame, den burde komme i nære medier. Stortingsvalget vil i større grad kunne kjøpes, men det mener jeg ingen er tjent med. Propagandafilmer er heller ikke troverdige. Fokus på saker og tilrettelegging av stoff så velgere kan søke og dele, vil gi bedre effekt.

Den dagen vi sliter med å skille mellom lineær-tv og tv på nett blir diskusjonen en litt annen. Men det skjer nok ikke før neste valg heller.