Fredag skrev Jørgen Schrøder Aanonsen og Jan Morten Drange ​​i Kampanje at kreatøren ikke er "fremtidens helt".

Først vil jeg si at artikkelen bærer preg av å ikke være helt oppdatert på hva som er de mest aktuelle diskusjonene rundt programmatic. En av de diskusjonene er nemlig mangel på god kreativitet, og mange bransjeeksperter mener at kreatørene er et must når man setter sammen programmatic-kompetanse.

Videre, for de som har fulgt med på det som har skjedd i reklamebyråverden i Norge de siste to årene, vet jo at mange byråer har lansert tunge satsninger rundt programmatic-basert distribusjon. Det er med andre ord ingen mangel på ”nerder”.

Kreatørens rolle er ikke mindre viktig i dag enn den var for ti år siden, dette gjelder også innen programmatic. Problemet er at det frem til i dag i hovedsak har vært performancebyråer som har jobbet med programmatic. Disse byråene bruker tradisjonelt sett ikke kreatører i samme grad som reklamebyråene. Det har preget utviklingen, og er også en av grunnene til at message-delen i en typisk kommunikasjonsmodell (les Lasswell) for en stor del har blitt neglisjert.

Kort sagt har man vært i stand til å identifisere de riktige brukerne til rett tid, men ikke med det rette budskapet, fordi kreativiteten manglet. Det er når du involverer kreatørene i utviklingen av kampanjer at magien skjer. Min mening er at de som i dag lykkes best med programmatic, er de som er i stand til å involvere kreatørene i utviklingen av kommunikasjonen.

Med andre ord, løsningen er ikke bare at å ansatte teknologikompetanse (les ”nerdene”), det er mange reklamebyråer ferdige med, det som gjenstår er å utvikle metoder som binder teknologiske ferdigheter og kreative ferdigheter sammen. Vi trenger mer en noensinne det menneskelige perspektivet i digital kommunikasjon for å ikke gå oss vill i ”algoritme-tåken”, og ingen gjør det bedre enn kreatørene.