Leserne rømmer fra denne avisen etter utgave-kutt: - Omleggingen er tøff

Her er vinnerne og taperne på avismarkedet akkurat nå.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger
Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Tirsdag morgen slipper Mediebedriftenes Landsforening lesertallene for alle sine medlemsaviser og de viser at det igjen er noen vinner og tapere. Det vil si, vinnerne er det vanskeligere å få øye på enn taperne. I hvert fall om en tar en kikk på de største avishusene. En av dem som virkelig får en stor smell på lesermålingen, er Dagsavisen.

Nesten 40 prosent av leserne er borte i Dagsavisen etter at hovedstadsavisen i fjor høst valgte å kutte kraftig i antall avisdager gjennom uka. Kutt i pressestøtten, inntektssvikt og solide underskudd de siste par årene, førte til at Dagsavisen måtet sette i gang en halvering i antall utgivelser av papiravisen. Fra og med høsten i fjor har Dagsavisen kommet ut kun på tirsdag, torsdager og lørdager. Mandag, onsdag og fredag ble Dagsavisen et rent digitalt produkt. 

- Nedgangen i lesertallene handler om at Dagsavisen har iverksatt en stor, viktig og nødvendig snuoperasjon. Avisa har i mange år gitt bort mesteparten av det beste innholdet gratis digitalt. I en tid hvor tredjepartstrafikk er stadig mer usikkert og verdien av en sidevisning også står stadig svakere, har Dagsavisen innsett at avisa skal være abonnementsavis helt og holdent, også digitalt. Dette skiftet har vi iverksatt i år, og vi står midt oppe i det nå,, sier sjefredaktøren i Dagsavisen, Andreas Heen-Carlsen, til Kampanje.

Lesertallene viser at Dagsavisen imidlertid sliter med å få abonnentene med seg over til det digitale produktet, selv om avisen satte i gang et gedigent opplæringsprosjekt for hjelpe de eldste leserne over, noe Kampanje tidligere har omtalt. 

I tillegg har Dagsavisen også avviklet flere lokalaviser som Rogaland Avis, og lokalavisen i Fredrikstad, Demokraten. 

- Det er liten tvil om at frekvensnedgang og nedleggelsen av RA og Demokraten spiller inn, sier han. 

Les også: Millionunderskudd i Dagsavisen – i dag kutter redaktøren sin første papirutgave

Ny Dagsavisen-sjef:

Tidligere sjefredaktør i Aller kom til Dagsavisen på starten av nyåret og tok over som ny sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen.

- Riktig i et langt perspektiv

Dermed må Dagsavisen se seg forbigått av både Stavanger Aftenblad, Klassekampen og Finansavisen på årets liste over aviser med størst lesertall.

- Er det bittert å se andre aviser gå forbi Dagsavisen på statistikken? 

- Der vi er nå, så er det ikke det vi skal bry oss om. Vi skal konsentrere oss om å lage en Dagsavisen som er så bra at mange vil lese oss fast, slår den nye Dagsavisen-redaktøren fast. 

Andreas Heen Haaland-Carlsen tok over som sjefredaktør etter Eirik Lysholm som forsvant til Avisa Oslo. Haaland-Carlsen arvet dermed mange av tiltaken som var igangsatt av den tidligere ledelsen. 

- Er dere fortsatt sikre på at dere gjennomførte de rette tiltakene i fjor?  

- Endringene vi har gjort nå, handler om å bygge opp Dagsavisen som abonnementsavis, med én avismerkevare og én redaksjon. For oss handler det om å fokusere og jobbe med hva vi er best på. Når det gjelder forretningsmodellen vi har valgt, abonnement framfor freesite, så handler det om at vi mener det er riktig i et langt perspektiv. Selve omleggingen er tøff, det er ingenting å legge skjul på. Men vi står i det, og vi kommer til å klare det, sier Haaland-Carlsen. 

Les også: Haaland-Carlsen er ny sjefredaktør i Dagsavisen

Vinnere og tapere:

Dagsavisen går kraftig tilbake på den nye lesertallsmålingen til Kantar. Bergens Tidende øker mest i prosent. Kilde: Kantar.

Bergens Tidende er vekstvinner

På den andre siden av skalaen finner vi Bergens Tidende, som har økt sine lesertall med 13 prosent. Sjefredaktør Trond Olav Skrunes er godt fornøyd med utviklingen. Han forteller at det er god digital vekst som er forklaringen.

- Det handler både om lojalitet blant abonnentene våre, hyppig bruk blant de vi har klart å rekruttere, og at vi jobber med rekkevidde og får folk inn i butikken, sier Skrunes til Kampanje.

I dag har BT over 60.000 heldigitale abonnenter av godt over 80.000 abonnenter totalt.

- Selv om vi i likhet med de aller fleste mister papirabonnenter, klarer vi i stor grad å kompensere for bortfallet med den digitale veksten.

BT kommer fortsatt ut seks dager på papir og det kommer ikke til å endre seg med det første.

- Jeg ser at det er mange andre som justerer frekvens, men vi har ingen planer om å gjøre endringer der.

At avisen klatrer forbi både DN og ABC Nyheter på dagens måling, opptar BT-sjefen lite.

- Vi ser ikke på de som våre fremste konkurrenter i vårt litt mer geografisk definerte område.

- Er det hyggeligere å se at BA går tilbake?

- Jeg har jobbet i BA og er glad i BA. Bergensvenner skal være glade for at vi har to livskraftige aviser. Det blir ikke kake hos BT fordi BA ikke har så gode tall.

- Men det blir kanskje kake fordi BT er vekstvinner?

- Jeg har egentlig sagt at vi ikke skal ha kake, men når du sier det så… Hvis vi skal feire alle tallseiere så gjør det noe med magevolumet til sjefredaktøren, humrer Skrunes.
Har god fart:

Bergens Tidende har 245.000 lesere på papir og nett. Det er en vekst på 29.000 lesere fra samme måling i fjor.

Tilbakegangen på papir fortsetter

Selv om det totalt sett er færre som leser papiraviser, gleder daglig leder i Mediebedriftene Landsforening, Randi S. Øgrey, seg over at det er like mange som leser norske nettaviser nå som for ett år siden. Landets største nettaviser heter VG, NRK, Dagbladet, TV 2 og E24 og rekkefølgen her er uforandret. 

Nesten åtte av ti leser daglig minst én avis enten digitalt eller på papir og det er på nivå med tilsvarende tall for ett år siden.

- Norske medier er fortsatt en viktig del av folks hverdag, og har sterke merkevarer som lykkes godt i et utfordrende marked, sier Øgrey.

Men tilbakegangen for papiravisene fortsetter, og konsumet av papiraviser nå er under en fjerdedel av hva det var i år 2000.

- De redaktørstyrte mediene er en troverdig kilde og en foretrukken kanal for å holde seg oppdatert. Vi klarer oss bra sammenlignet med andre land. Norske medier evner å se muligheter, og drive produktutvikling tross et mer krevende annonsemarked. Tilbakegangen for papir er som forventet, men er en påminnelse om at utfordringene med å finansiere journalistikken ennå ikke er løst, sier Øgrey.

Nedtur for magasiner

Ser en på magasintallene så står det enda litt dårligere. 16 prosent leser minst ett papirmagasin daglig, det er en nedgang på åtte prosentpoeng de siste fem årene. Det er også svakere dekning enn papiravisene.  Hver dag leser 23 prosent av befolkningen minst en papiravis.

Åtte magasiner har fått flere lesere, og 28 magasiner har færre lesere sammenlignet med samme periode i fjor. Totalt har magasinene en nedgang på snaue fem prosent prosent i forhold til tilsvarende periode året før.

Hjemmet er Norges største magasin med 232.000 lesere per utgave, etterfulgt av Aftenposten Historie som øker og har 217.000 lesere, og Se og Hør Tirsdag med 210.000 lesere. 

Les også: Kongehus-skandaler gir leservekst for Se og Hør - er større enn Aftenposten på mobil

Her ser du listen over Norges største avishus på papir og nett. Kilde: Kanter Forbuker & MediaVG styrker seg på avistoppen

 

Avis 2024 2023 Endring
VG 2.012.000 1.942.000 + 70.000
Dagbladet 1.222.000 1.289.000 - 67.000
E24 546.000 493.000 + 53.000
Aftenposten 525.000 559.000 - 34.000
Nettavisen 489.000 469.000 + 20.00
Bergens Tidende 245.000 216.000 + 29.000
ABC Nyheter 215.000 214.000 + 1.000
Dagens Næringsliv 199.00 221.000 - 22.000
Adresseavisen 192.000 194.000 - 2.000
Stavanger Aftenblad 148.000 150.000 - 2.000
Finansavisen 146.000 154.000 - 8.000
Klassekampen 118.000 120.000 - 2.000
Dagsavisen 96.000 154.000 - 58.000
Bergensavisen 94.000 100.000 - 6.000
Fevennen 91.000  96.000 - 5.000

* TV-selskapene NRK og TV 2 er holdt utenfor denne listen.

Leserne rømmer fra denne avisen etter utgave-kutt: - Omleggingen er tøff