Forretningsideen til Iversen, er å være et slags omreisende teater i byrå-form.

- Bransjen blir stadig tøffere og i et presset marked er det stadig færre som har råd eller interesse av å ansette folk på fulltid, i like stor grad som tidligere. Derfor tror jeg utleie fyller et behov som plutselig oppstår. Jeg står klar til å steppe inn om det er for å bidra til en pitsj, dekke en permisjon eller direkte til kunder som trenger en kreativ rådgiver og tekstforfatter på et prosjekt. Uansett varighet kan jeg raskt kobles på og bidra med kreativitet og strategi.

- Signalene fra kommunikasjonsbransjen og særlig innen reklame – har i lengre tid vært dystre, og det er helt tydelig at den siste tiden har vært utfordrende for den kreative bransjen. Du er ikke redd for å gå bort fra det trygge til å stå alene?

- Grunnen til at jeg tør å satse nå er fordi jeg kan lene meg på den kompetansen og erfaringen jeg har vært så heldig å opparbeide meg etter mange år i Try og Pol. I tillegg må jeg stole på nettverket mitt gjennom over åtte år i bransjen, og selv om jeg lanserte for en knapp uke siden, har jeg allerede mye spennende på gang og folk i loopen som jeg skal møte. Og slik markedet er nå – mener jeg utleie er en ganske god idé.

Iversen har jobbet på en rekke store kampanjer opp gjennom årene, blant annet den psykologiske humorthrilleren «Molding Madness» for Posten/Bring, som i juni var Norges eneste Cannes Lions-sjanse i kategorien «Film», og nå også Cresta-nominert.

- Jeg har vært heldig som har jobbet på så mange fine og viktige kampanjer, men aller mest stolt er jeg nok av «#huninvesterer» for DNB og «Cecilie» for Pfizer og Brystkreftforeningen.

Iversen og Pol-kollega Anette Bellika Finnanger er kreatør-teamet bak den aller første #huninvesterer-kampanjen, som har sikret DNB stor reklame oppmerksomhet opp gjennom årene.

- Det er nok den kampanjen jeg er mest stolt av. Ikke bare fordi jeg synes det er en god kampanje i seg selv, men fordi den bidrar til å endre økonomisk likestillingshistorie. Og i tillegg er jeg utrolig stolt av å ha laget kampanjen «Cecilie» sammen med Nicklas Hellborg og teamet i Try og Tangrystan.

Kampanjen var resultatet av et samarbeid mellom Brystkreftforeningen og Pfizer i 2021 da temaet var metastatisk brystkreft - uhelbredelig kreft. Iversen ble kjent med Cecilie, som den gang var 43 år gammel og diagnostisert med uhelbredelig brystkreft. Hoveduttaket var en statue av Cecilie som nå står på Spikersuppa i Oslo, og det ble i tillegg laget en dokumentarfilm og bok om prosjektet.

- Det var både fint og vondt å jobbe med kampanjen, og jeg er så stolt av at Cecilie har blitt en permanent del av bybildet. Det er absolutt ikke noe man er vant til i reklamebransjen. Også er jeg veldig takknemlig for at jeg får jobbe med Pol på årets julefilm for Posten.

Her kan du se filmen «Molding madness» som sikret seg to nominasjoner i årets Cresta Awards. Saken fortsetter under reklamefilmen.

Det hun gleder seg mest til er større variasjon i hverdagen.

- Når man har en stabil og trygg byråjobb – skjer det vel noen ganger at man ønsker noe litt annerledes. Jeg er glad for alt jeg har vært med på, men jeg ser frem til enda større variasjon. Jeg blir veldig inspirert av nye impulser, miljøer, kunder og folk – og jeg gleder meg skikkelig til å være litt overalt.

- Men hvordan blir det å kanskje måtte slippe et prosjekt før det er ferdig – hvis utleietiden din er over?

- Hvert oppdrag og prosjekt er jo litt som en baby og man får eierskap til prosjektet, men jeg tror det skal gå bra. Selvfølgelig vil det sikkert være noen ganger jeg synes det er helt grusomt, mens andre ganger blir det sikkert litt deilig å kunne gi slipp.

1. januar går det virkelige startskuddet for Monologtheateret.

- Da blir det selvfølgelig åpningsfest med alle ansatte – hjemme hos meg. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang og finne ut hvordan det er å være kreativ konsulent på utleie.

- Har du ambisjoner om å få med flere på laget, eller blir det fullt soloshow?

- I første omgang blir det bare meg for å teste ut hvordan dette funker. Tar jeg på meg oppdrag der jeg trenger annen kompetanse, vil jeg heller tilknytte meg andre som jobber freelance. Nå er det for tidlig å si om Monologtheateret blir flere – men da må jeg i så fall bytte navn. Og da må det vel bli Dialogtheateret.