Dagbladet slår tilbake mot kritikere etter rekordtall: - Mediesynserne er ikke våre oppdragsgivere

- Knallsterke tilbakemeldinger fra leserne våre må bety at vi gjør noe riktig, sier nyhetsredaktør.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

- For et lag, for en gjeng og for en dag med tall, innleder nyhetsredaktør Frode Hansen på fredagens allmøte i Dagbladet.

Dagen i forveien har Mediebedriftenes landsforening lagt frem nye tall som viser at Dagbladet vokser på nett, mens erkekonkurrenten VG går tilbake. Et døgn på overtid har både kake, gullpilen, gullpil-kake og – skal det vise seg – gulljakka kommet på plass. For Frode Hansen er det naturlig å trekke linjene tilbake til 2018, da hverdagen var en helt annen.

- Hvor var vi i 2018? Jo, nedgang i digitaltall, vi hadde ikke mange startede strømmer og utflating på Dagbladet+, sier han til de fremmøttei Aller-huset på Hasle.

Dagbladet valgte å gå hardt inn i tabloidkategorien for å snu tallene, med nyheter, sport og underholdning som sine satsingsområder. Det har gitt resultater.

- Allerede høsten før første koronabølge hadde vi vekst. Det har vokst jevnt og trutt. Vi har 120 prosent vekst på sidevisninger siden 2018 og 85 prosent vekst på unike brukere. Det er knallsterke tilbakemeldinger fra forbrukerne våre og det betyr at vi må gjøre noe riktig.

Les mer: Sjokk-vekst for Dagbladet på nett – VG mister opp mot 100.000 lesere

Gullpil-kake:

Utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne forsyner seg av gullpil-kake i Dagbladets lokaler fredag. Foto: Dag Robert Jerijervi

- Vi lever fint med kritikken

Ikke alle står på sidelinjen og heier på veksten. Etter hvert som pilene har snudd, har også kritikken mot Dagbladet intensivert, og spesielt mot hvordan sakene vinkles på forsiden. I fjor skrev Journalisten at Dagbladet hadde brukt ordet «sjokk» i titler på forsiden i over 150 dager på rad.

Kommunikasjonsrådgiverne Svein Tore Bergestuen og Eva Sannum har tatt opp temaet i podkasten Tut & Mediekjør ved flere anledninger.

Også tidligere ansatte har vært kritiske.

Felles for nesten alle denne kritikken er at den preller av gulljakka til nyhetsredaktør Frode Hansen.

- Det er litt pussig at denne kritikken kommer mest fra bransjefolk og de rundt bransjen. Vår oppdragsgiver er våre seere og lesere, ikke mediesynsere. Det er klart at Dagbladet er en populærjournalistisk avis. Det har vi vært siden 1930. Vi lever fint med kritikken og skal passe på at vi ikke gjør feil. Men at vi er tabloide? Ja, det er vi, sier Hansen.

- Alle kan gjøre feil og vi gjør også feil. Det er ikke sånn at vi mener at vi aldri gjør feil eller at vi aldri kunne gjort ting annerledes. Vi tar kritikken til etterretning når den er berettiget, legger utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne til.

- Hvilken del av kritikken har vært berettiget?

- Det er fra sak til sak, men der hvor vi mener vi med fordel kunne løst det på en annen måte, så har vi løst det på en annen måte. Sånn er det å jobbe i avis. Vi endrer ting fortløpende. Gjør vi feil, så retter vi opp.

- Føler dere at dere har motbevist kritikerne med de nye lesertallene?

- Jeg føler ikke det er så mange kritikere. Det er noen tydelige kritikere og de får spalteplass. Det er fint at folk mener noe om produktet vårt. Det lever vi fint med, sier Hansen.

- Det hadde vært mye verre hvis folk var likegyldige, sier Lunder Brenne.

Satte ny trafikkrekord etter invasjonen av Ukraina

I mars satte Dagbladet ny trafikkrekord med 2.001.652 unike brukere per dag, opp åtte prosent fra mars i fjor og 19.796.482 sidevisninger per dag, opp 20 prosent fra i fjor.

Det setter nyhetsredaktøren i sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina.

- Da Russland invaderte Ukraina februar i år, bestemte Dagbladet seg for å satse tungt, både på nett, papir og TV. Ukraina-krigen var hovedoppslag i papirutgaven hver dag de første månedene, ingen norske aviser har prioriterte denne krigen mer enn Dagbladet, hevder Frode Hansen.

- Hva er bakgrunnen for at dere har hentet ut en så stor effekt av det?

- Det er viktig for oss at vi ikke undervurderer leserne våre og tenker at de ikke er opptatt av krig, for de er i aller høyeste grad opptatt av krig når det er krig i Europa. Det opplevde vi at våre lesere var. Børsen opplevde at leserne våre var ekstremt opptatt av makroøkonomi knyttet til krigen. Dinside opplevde at leserne var ekstremt opptatt av hvordan krigen påvirket deres lommebok og liv. Vi har hele tiden dekket krigen for å gi brukerne den informasjonen de vil ha, sier Martine Lunder Brenne.

VGs sjefredaktør Gard Steiro har tidligere uttalt at de etter hvert så en negativ trafikkeffekt av å prioritere krigen tungt å fronten av nettavisen. Ifølge Dagbladets utviklingsredaktør opplevde ikke de det samme.

- Vi har ikke tatt ned krigen for å få opp trafikken. Snarere tvert imot, sier hun.

- For oss er ikke dekningen av krigen snakk om å jakte klikk. Jeg er helt enig med Gard Steiro. Dette er den største og viktigste hendelsen i vår generasjon. Nettopp derfor føler vi at vi har et ekstra ansvar om å prioritere krigen, sier Frode Hansen.

Ukraina har også preget forsiden av papiravisen til Dagbladet i alle de 100 første dagene av krigen, forteller han.

Ny rekord:

I mars satte Dagbladet ny all-time-high med over to millioner unike brukere per dag. Krigen i Russland engasjerer fortsatt leserne ifølge nyhetsredaktør Frode Hansen. Foto: Dag Robert Jerijervi

- Har ikke planer om store innstramminger

Selv om konkurransen om leserne er hard, benytter Frode Hansen anledningen til å rose konkurrentene i mediebransjen.

- Vi har konkurrenter som er utrolig gode. For journalistikkens del er det superbra at vi har flere store nettaviser og store merkevarer. Direktetrafikken til forsiden til norske nettaviser er ganske høy i forhold til andre land vi ser. Og den øker. Sosiale medier har ikke tatt distribusjonen vår. Det er fantastisk bra for redaktørstyrte medier, sier han.

Kampanje kunne nylig avsløre at Schibsted har innført strengere kostnadskontroll i sine mediehus. I VG har det resultert i mindre reising og mindre overtidsarbeid.

Les mer: Intern misnøye i VG etter innstramminger: - Kan sette store begrensninger for journalistikken

- Kan det komme innstramminger i Dagbladet som følge av prisvekst og usikre tider i annonsemarkedet?

- Vi er som alle andre spent på hva som skjer fremover, sier Frode Hansen.

- Vi kan aldri si bastant at vi ikke skal gjøre sånn eller slik. Vi har ikke planer om store innstramminger nei, men vi vet like lite som alle andre om hvordan høsten blir. Om det blir finanskrise eller børskrakk. Vi må selvfølgelig hele tiden justere kart og terreng, sier Martine Lunder Brenne.

- Til slutt. Har det blitt færre sjokk på forsiden av Dagbladet?

- Ja, godt spørsmål, sier Hansen og tenker seg om.

- Jeg ville blitt sjokkert om det ikke er blitt noen færre enn før, humrer han.

- Vi ser jo at det er flere i bransjen som bruker sjokk som virkemiddel, blant annet Kampanje, sier Martine Lunder Brenne med et smil.

Her kan du se landets ti største nettaviser. Tall fra andre kvartal i 2022 målt mot tilsvarende periode i 2021.VG fortsatt størst - men Dagbladet kapper innpå

Plassering Avis 2022 2021 Endring i '000
1. VG* 1.916.000 2.089.000 - 173.000
2. NRK 1.457.000 1.452.000 + 5.000
3. Dagladet 1.291.000 1.236.000 + 55.000
4. TV 2 884.000 841.000 + 43.000
5. Nettavisen 476.000 478.000 - 2.000
6. E24 470.000 469.000 + 1.000
7. Aftenposten 383.000 394.000 - 11.000
8. Se og Hør 302.000 232.000 + 70.000
9 ABC Nyheter 261.000 208.000 + 53.000
10. SOL 192.000 153.000 + 39.000

Kilde: Kantar Forbruker & Media Q2, 2022. 

* MBL og Kantar opplyser at grunnet en dobbelttelling i andre kvartal i fjor, gir dette seg et utslag i at VG får en noe større tilbakegang enn det reelt sett ville vært og at tilbakegangen for total digitallesning for VG vil være i størrelsesorden 4-5 prosent i stedet for åtte prosent. Omfanget på feilen anses likevel som innenfor standardavviket for dekningstall på digitale flater. 

Dagbladet slår tilbake mot kritikere etter rekordtall: - Mediesynserne er ikke våre oppdragsgivere