Men det er ikke bare TV 2s nyhetssendinger som har sett en nedgang i gjennomsnitt av antall seere. Også Dagsrevyen har i perioden april til august 2022 mistet mistet 87.000 seere fra samme periode i fjor. Seertallet har gått fra 502.000 seere i snitt til 415.000. Det utgjør en nedgang på rundt 17 prosent.

Medieviter ved Universitetet i Oslo, Gunn Enli, peker på flere ting som kan være grunnen til TV 2s kraftige nedgang.

- For TV 2 er dette en dramatisk nedgang, men det er et sammenfall av flere tendenser og hendelser. Altibox-konflikten er en faktor som vi må ta med i beregningen. Med den gående er det færre som i det hele tatt har muligheten til å se på nyhetene lineært. En annen årsak er koronapandemien, sier Enli og fortsetter:

- Da var folket veldig opptatt av samtidsoppdateringer. Mange ble nærmest avhengig av nyheter og det å leve med nyhetspulsen. Men dette var noe heller nettaviser som VG ville tjene på. Gjennom korona ble det skapt nye medievaner som skaffet eksempelvis VG nye lesere - lesere som ble igjen etter korona, sier Enli.

Hun sammenligner nyhetskonsum med det å spise. Hun forteller at folk før i tiden spiste et hovedmåltid om gangen, mens de i dag sitter og småspiser gjennom hele dagen og derfor ikke er avhengig av hovedmåltidet som er TV 2 Nyhetene og Dagsrevyen på NRK.

- Før så folk på det nærmest som en plikt å se på Dagsrevyen. Det var et hverdagslig gjøremål. Enten man ville se på nyhetene eller ikke, så gjorde man det. Den samme effekten hadde kanskje TV 2 da de startet opp på 90-tallet. Men de lineære nyhetene på TV har blitt mindre viktig med internett og sosiale medier. Man trenger ikke lenger vente på Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene for å få den viktigste informasjonen, sier Enli.

- Er nyhetsformatet på TV slik vi kjenner det i dag blitt litt utdatert?

- Samfunnet har gjennomgått en utvikling i det å konsumere nyheter, men nyhetene har gjennomgått en utvikling de også - og formatet er fortsatt i utvikling. Derfor vil ikke jeg si at det er utdatert. Jeg tror ikke unge vil se på nyhetene på TV om 60 år, men jeg tror heller ikke TV-nyheter vil være det samme. Man vil kanskje prøve å beholde noen kjente elementer for å beholde et kjernepublikum. Uansett er det jo ganske mange som fortsatt ser på nyhetene.

Rønningen forteller at selv om seertallene på nyhetene har gått ned sammenlignet med samme periode i fjor, så er nyhetssendingene fortsatt en viktig del av kanalens uttrykk.

- Våre to nyhetssendinger på TV 2 har alltid vært viktig for TV 2, og det kommer de fortsatt til å være. De representerer kontinuitet og forutsigbarhet for en stor skare av seerne, som gjerne vil ha en nyhetsoppsummering på de klokkeslettene de er blitt vant med at TV 2 serverer nyheter. Vi ser på disse sendingene som en viktig del av vårt totale nyhetstilbud, og en viktig del av TV 2s lineære sendeskjema, sier Rønningen.

- Det er ikke bare allmennkringkasteravtalen som holder disse sendingene i live?

- Nei. Jeg vil minne om at TV 2 i en periode var uten en avtale med staten for noen år siden, men vi fortsatte likevel å lage nyhetssendinger kl 18.30 og 21.00.

- Dere ruster opp TV2.no kraftig for å bli bedre på breaking. Tar dere lignende grep for å styrke nyhetssendingene på TV?

- Satsingen på tv2.no er en naturlig videreføring av vårt samlede nyhets- og samfunnsoppdrag. Vi må endre oss i takt med seerne, og gi de et tilbud der de er. Derfor er vårt innholdstilbud å finne på alle de flatene vi opererer på, enten det er tv.2no, TV 2 Play eller lineært. TV-seingen, og mediebruken på digitale flater, er historisk høy. Det gjelder i høyeste grad også nyheter, avslutter Rønningen.