NRK setter inn nye strømtiltak: - Men vi kan ikke bruke store summer på å effektivisere et bygg som skal rives

Det sier NRK i lys av kommunalministerens oppfordring om strømsparing ved offentlige bygg. Klassekampen forteller at de ikke vil søke på regjeringens nye strømstøtte.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Da regjeringen la frem sin nye og etterlengtede strømstøtteordning for bedrifter fredag morgen, gikk også kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) ut med en oppfordring om å spare strøm ved offentlige bygg.

- Jeg mener det er viktig at staten tar grep for å bidra til lavere energibruk. Eiendomsporteføljen til staten er av betydelig størrelse, med et stort potensial til å spare strøm. Lavere energibruk vil i tillegg være økonomisk lønnsomt for staten, skriver Gjelsvik i brevet.

Han vil likevel ikke innføre håndfaste krav til eksempelvis senket temperatur og mindre belysning av offentlige bygg, slik andre europeiske land har innført. Det kan også være en fordel for NRK, som per dags dato sitter på en bygningsmasse på 110.000 kvadratmeter på Marienlyst. Tomten er som kjent kjøpt opp av investeringsselskapet Ferd, og skal rives når NRK flytter til sitt nye hovedkontor ved Ensjø. 

- Alle vet at strømprisen er høy, og dette er en oppfordring og en formaning generelt sett. Vi går over til energieffektive tiltak der det er hensiktsmessig og riktig, og vi har nå eksempelvis Led-lys nesten overalt med unntak av noen studioer og produksjoner. Der jobber vi med tiltak fortløpende, sier økonomidirektør i NRK, Andreas Norvik, til Kampanje. 

Kampanje har tidligere omtalt at NRK i 2021 brukte 43 millioner kroner bare på strømutgifter. Norvik poengterer at det for NRK ikke er hensiktsmessig å innføre storstilte effektiviseringstiltak ved Marienlyst når bygget skal rives. 

- Vi sitter på bygg som ikke er bygd for en strømpris på det nivået vi har nå, både i Trondheim og Tromsø og ikke minst Marienlyst. Vi kan ikke bruke store summer på å effektivisere når vi skal rive bygget om noen år. Vi må gjøre en avveining av hva som er hensiktsmessig, og vi må tenke helhetlig. Vi bruker fjernvarme i Bergen og Marienlyst som er fritatt for mye av kostnadsproblematikken. De øvrige stedene er hovedkilden strøm og vi prøver etter beste evne å minimere strømforbruket og at minst mulig av våre midler brukes på det. Likevel er bildet ganske krevende.

- Men har NRK noen konkrete tiltak de kan gjøre ved bygningsmassen sin - kan man eksempelvis skru av lyset i kantina tidligere om kvelden?

- På Marienlyst er det døgndrift, så vi kan ikke skru av kantinen. Vi har vakter som går runder dagtid og nattestid, og som skrur av lys i rom ved endt arbeidsdag. Ved fellesarealene må det likevel være lys på der det er virksomhet. Et tiltak kan være lysstyringssensorer, men å investere i et gammelt bygg som skal rives er ikke klokt. Det kan likevel være at vi må se på slike tiltak i lys av hvordan strømprisen er nå. 

Ettersom vi er de som får mest i pressestøtte fra det offentlige fra før av, tenker jeg at vi ikke kommer til å søke om strømstøtte. Cristian W. Samuelsen

- Oslo er det største strømsluket vårt

Økonomidirektøren poengterer at det ikke er NRKs bygningsmasse som gir kringkasteren størst hodebry.

- Vi er over hele Norge, og vi har veldig lave strømpriser i Trondheim og oppover. Det er i Oslo at vi har det største strømsluket vårt, men her har vi heldigvis en god miks av fastpris, variabel pris og fjernvarme. De største kostnadene ser vi på distribusjon og eksternlagring i serverparker, hvor vi kjøper tjenester av andre.

Han forteller at mye tyder på at leverandørene «ikke har vært like flinke til å tenke fastpris som det NRK har vært».

- Det er lett å være etterpåklok her, men vi har vært heldige og flinke til å sikre en del av strømvolumet. Det er kanskje mer en tilfeldighet enn noe annet. 

Les også: Galopperende strømpriser bekymrer NRK-ledelsen: - Vi har betydelige merkostnader i år

Har brukt 22,3 milioner kroner på strøm første halvår:

- Men det er primært nå etter sommeren vi har sett de store endringene i strømprisen. Det er nå vi har hatt en eksplosiv prisvekst, og prisene for tidligere i år er ikke i nærheten av nivået vi ser nå, sier økonomidirektør i NRK, Andreas Norvik, til Kampanje.

Brukte over 20 millioner kroner på strøm i første halvår

At NRK har styrt klar av de verste priseksplosjonene hittil vises i kringkasterens strømutgifter for første halvår 2022. Der er det en marginal økning fra 2021, hvor NRK hadde strømutgifter på 21,8 millioner kroner. Tall for første halvår 2022 viser nemlig at NRK brukte 22,3 millioner kroner på strømutgifter, dog har de kjøpt et lavere volum kilowatt i 2022 enn samme periode i 2021.

Den marginale økningen i første halvår 2021 til 2022 kan derimot tyde på at den store utgiftsøkningen til NRK enda har til gode å slå inn på regnskapet. 

- Det er så og si helt likt, men det er primært nå etter sommeren vi har sett de store endringene i strømprisen. Det er nå vi har hatt en eksplosiv prisvekst, og prisene for tidligere i år er ikke i nærheten av nivået vi ser nå, kommenterer Norvik. 

Han påpeker at da nordmenn klaget over høye strømpriser i sommer, lå pris per kilowattime på mellom en til to kroner. I skrivende stund ligger prisen på en kilowatttime på 5,5 kroner i Oslo fredag ettermiddag.

- Vi må bare håndtere det som vi til enhver tid får av strømkostnader, avslutter Norvik. 

Klassekampen vil ikke søke om strømstøtte

I dag la regjeringen frem den etterlengtede og mye omtalte strømstøtteordningen for bedrifter. Det er beregnet at omkring 20.000 norske bedrifter kan nyte godt av støttetiltakene som vil koste staten om lag tre milliarder kroner. I tillegg til at staten vil forbedre tilgangen på fastprisavtaler for strøm og stille med lånegarantiordning, kan bedrifter med strømkostnader på mer enn tre prosent av omsetningen i perioden, søke om tilskudd til å betale strømregninger og til å investere i energitiltak.

En av hakene er derimot at bedriften ikke har lov å ta ut utbytte i 2023 om man får innvilget støtte. 

Den nye støtteordningen er ment å hjelpe det private næringsliv, og er sågar ikke relevant for NRK. Kampanje har uten hell forsøkt å komme i kontakt med MBL for å høre om den nye støtteordningen kan være relevant for norske mediehus. Administrerende direktør i Klassekampen, Christian W. Samuelsen, sier avisa merker den dyre strømmen. De har likevel ikke tenkt å benytte seg av den nye ordningen. 

- Vi får veldig mye høyere strømregninger og merker det. Alt blir jo dyrere både når det gjelder papir, trykk og distribusjon også. Men ettersom vi er de som får mest i pressestøtte fra det offentlige fra før av, tenker jeg at vi ikke kommer til å søke om strømstøtte. Vi har også vært tilbakeholdne med å søke andre støtteordninger ettersom vi får såpass mye i produksjonstilskudd, sier Samuelsen til Kampanje.

NRK setter inn nye strømtiltak: - Men vi kan ikke bruke store summer på å effektivisere et bygg som skal rives