Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, har også sittet i kommisjonen. Han er en del av flertallet som ønsker en utredning av et forbud.

- Er du overrasket over at kommisjonen ikke kom til enighet på dette punktet?

- Nei, kanskje ikke. Jeg skulle ønske vi hadde fått det til. Det er mye vi er enige om. Representantene som har tatt ut dissens driver også med markedsføring drevet av persondata i jobben sin, så det er et område man kunne se for seg at det kunne være uenighet.

- Hva håper du kan komme ut av en utredning?

- Jeg håper man kan få et godt kunnskapsgrunnlag rundt hvordan persondata brukes i markedsføring og få kartlagt hvilke alternativer som finnes til det, sånn at man kan ta en god og kunnskapsbasert beslutning rundt hvilke typer markedsføring som er greit og ikke greit.

Forbrukerrådet har tidligere gått ut og bedt om et forbud mot det de kaller «overvåkningsbasert markedsføring». De har EU-parlamentet og det europeiske Datatilsynet i ryggen.

- Det som er kritikken mot den mest invaderende formen for personlig rettet markedsføring er at den fører med seg massive brudd på personvern og menneskerettigheter. Selskaper som driver med ekstremt målrettet markedsføring basert på svakheter og identifiserte skavanker skaper også grunnlag for diskriminering og manipulering, sier Myrstad.

- Går det an å dra opp et skille mellom forsvarlig og uforsvarlig bruk av målrettet reklame?

- Det kan være mulig hvis utredningen går dypt nok ned i materien. Det er i dag vanskelig å forstå hvordan datainnsamlingen skjer og hvordan datadelingen foregår på tvers. Det er mulig man kan se for seg at noe markedsføring basert på data kan være greit, men jeg kan ikke forskuttere det.

- Mindretallet peker på at en viktig finansieringskilde for journalistikk kan forsvinne. Er det en god nok grunn i seg selv til å beholde målrettet markedsføring?

- Jeg tenker premisset i dissensen blir litt feil. Det er en deterministisk tilnærming til fremtiden. Det finnes uansett gode mulighet til å drive digital markedsføring som ikke er basert på personopplysninger. Det kan være kontekstuell markedsføring eller en modell som er basert på at folk selv oppgir interessene sine til en viss grad.  

Myrstad synes det er vanskelig å vurdere hvorvidt norske mediehus er bedre enn andre på å håndtere personvern.

- Vi registrerer at Schibsted og andre mener de er best i klassen, men det er ikke mulig for oss å vurdere. Vi har ikke god nok innsikt i hvordan de sporer og profilerer brukerne sine. Vi har god dialog med disse selskapene og har et ønske om å få innsyn i hvordan deres datapraksis er.

Konserndirektør for salg og marked i Amedia, Hilde Norddal, er i likhet med sin kollega i Schibsted bekymret for konsekvensene av et forbud. Hun har ikke sittet i kommisjonen, men forteller at mediekonsernet deler kommisjonens overordnede syn på at annonsesporingen som skjer i regi av de globale plattformene utfordrer folks personvern og er dypt problematisk.

- Vi tror imidlertid ikke løsningen ligger i et generelt forbud mot målrettet reklame, men i et strengere europeisk regelverk gjennom Digital Markets Act og Digital Services Act, og en strengere håndheving av et regelverk som allerede finnes i GDPR, sier hun.

- Amedia er en ansvarlig norsk publisist som driver ansvarlig håndtering av persondata. Som utgiver bruker vi data fra nettsteder vi selv eier og er ansvarlig for. Som publisist har vi fullt og helt ansvar for datahåndteringen, noe som gir brukerne gjennomsiktighet og kontroll. Tilgang på gode data om vårt publikum gir eksempel våre lesere bedre journalistikk og mer personaliserte nyhetstjenester. Amedia støtter derfor kommisjonens mindretall som mener at målrettet annonsering er mulig å gjøre forsvarlig, men underlagt strenge rammer. 

Selv om kommisjonen er delt i synet på et generelt forbud, stiller alle medlemmene seg bak regjeringens ønske om å forby atferdsbasert markedsføring mot barn. Kommisjonen mener også at bruken av sensitive persondata i markedsføring bør forbys.