Dentsu-toppene har brukt de siste årene på å rydde kraftig opp i selskapsstrukturen. I fjor ble Carat, iProspect og Isobar fusjonert inn i Dentsu Norge og i år opphørte også Red Dentsu X som eget selskap.

- Hva er fordelen?

- Administrativ forenkling. Hvis du går tilbake noen år så hadde vi 12-13 avlagte årsregnskaper. Det drar med seg en administrativ arbeidsbelastning som vi ser på som ganske unødvendig, sier finansdirektør Fredrik Taranger.

- I tillegg blir en del innkjøp av verktøy på kryss og tvers forenklet av fusjonen. Den interne mobiliteten blir enda mer effektiv. Bare hittil i år er det 20 stykker som har byttet rolle internt i Dentsu Norge. Dette legger også forholdene bedre til rette for utvikling av medarbeidere, som vi ser gode resultater av, legger Fure til.

- Kommer dere også til å strømlinjeforme merkevarene til Dentsu fremover? 

- Vi har som strategi å være en integrert og helhetlig byrågruppe, men vi går i markedet med fem merkevarer. Samtidig ser vi også en økende appetitt i markedet på helhetlige og integrerte Dentsu-løsninger som går på kryss og tvers av ulike byråstrukturer. 

I dag deler Dentsu Norge virksomheten sin inn i tre forretningsområder: kreative tjenester, mediebyråtjenester og CXM-tjenester. Sistnevnte er i kraftig vekst, ifølge konsernsjefen, og er plassert i et eget selskap med navnet Merkle.

- Vi har en hyggelig vekst i de kreative tjenestene og en utvikling i mediebyråmarkedene vi er godt tilfredse med, uten at det betyr hissig vekst, sier han og utdyper:

- Vår strategi er ikke å kjøpe lite lønnsomme markedsandeler, som vi opplever at stadig flere av våre konkurrenter gjør. Vår strategi er å operere i tette bånd med kunder hvor det er en bærekraftig lønnsomhet.

- Hva legger du i det? 

- Vi har trukket oss fra flere pitsjer på eksisterende og nye kunder av rene pris- og lønnsomhetshensyn hvor det rett og slett ikke er mulig å tjene penger og umulig å være ansvarlig arbeidsgiver. For ikke å snakke om å ta et større samfunnsansvar og alt det innebærer. Som jeg tidligere har sagt, opplever jeg at konkurransen er mer intens og vi er ganske selektive med hvilke pitsjer vi stiller i. Vi skammer oss ikke for å trekke oss hvis vi ser at det bærer mot et prisnivå som ikke er rimelig.

- Hvilke pitsjer har dere trukket dere fra?

- Jeg tror ikke vi skal eksemplifisere det, men det er både globalt, i Europa, Norden og Norge. Det er en strategi i hele Dentsu som vi er fornøyde med å være en del av.

Lederen av Mediebyråforeningen, Kristin Brimi, kjenner igjen problemstillingen Dentsu-sjefen løfter.

- På enkelte pitsjer blir det stilt store krav, og det blir en prispitsj mer enn en faglig pitsj. Dette er noe Mediebyråforeningen ønsker å se på og som vi definitivt vil være med på å diskutere med medlemmene våre. Vi har et bransjeansvar for å sikre bærekraft i det vi holder på med, sier hun til Kampanje.

Brimi tror én effekt av den økonomiske nedgangstiden kan bli at færre annonsørene vil ta seg råd til å arrangere store pitsjer.

- Jeg opplever at byråene har et sunt forhold til det å gå inn i pitsj. Det er på fag vi aller helst vinner kunder og man er opptatt av langsiktige samarbeidsforhold med annonsørene. Det er ingen som klarer det hvis marginene er skviset til det minimale. Da klarer man ikke å levere kvalitet, og det er på kvalitet at bransjen vår er tuftet. 

Les også: Publicis-byråer dobler nesten overskuddet – sikter mot rekordinntekter på over en kvart milliard i år