Kampanje har flere ganger skrevet om hvordan det norske annonsemarkedet har stupt under koronakrisen, noe som også har påvirket norske mediehus. Allerede i april meldte Medietilsynet om milliardtap i perioden mai-mars.

MBLs forhandlingsleder, Pernille Børset, sier til Kampanje at de har en forventning om et moderat oppgjør - tilpasset den krevende situasjonen mediene, Norge og norsk økonomi står oppe i nå.

-  Det høres muligens ut som at dere ikke har samme type forventninger?

-  Jeg forventer at vi blir møtt av vår motpart med respekt for forhandlingene vi skal gå inn i, og at diskusjonene blir tatt under forhandlingene. For NJs del, er det slik at vi før hvert eneste oppgjør henter inn informasjon fra mediehusene der våre medlemmer jobber. Når vi stiller krav, så er de realistiske, sier Frantzen. 

Hun legger til at perioden norske journalister nå legger bak seg, er en periode der de har jobbet mye under vanskelige arbeidsforhold, og med høyt krav til smittevern. I tillegg mener hun kontakten med kilder og kolleger har vært krevende, og at journalistene har måttet omstille seg raskt. 

- I tillegg har vi tatt på oss, og lært nye arbeidsoppgaver og måter å jobbe på, sier hun og fortsetter: 

-  Under koronapandemien har det norske folket hatt et stort behov for informasjon, og journalistene har vært opptatt å dekke det. Samtidig har journalistene også vært opptatt av å sikre medienes eksistens på best mulig vis. Det er klart at våre medlemmer forventer at innsatsen de har lagt ned gjenspeiles i tarifforhandlingene.  

Les også: Ser ikke på innvandrerbakgrunn i mangfoldsregnskap: - Like viktig som kjønnsmangfoldet

- Som du nevner, har norske journalister vært viktige i opplysningsarbeidet knyttet smittevern og koronaviruset. Samtidig har annonsemarkedet stupt – hvordan skal dere lykkes i å balansere dette i kravet deres? 

- Jeg registrerer at mediehusene selv melder om en økning i antall brukere, og det synes jeg lover godt for fremtiden. Som sagt er en viktig del av forberedelsene våre å sikre informasjon, og det har vi med oss inn i forhandlingene. 

Frantzen forteller at ettersom det i år er hovedoppgjør, vil både økonomi og tekst i Journalistavtalen kunne endres.

- Vi kommer til å ha med en rekke forbedringer av Journalistavtalen. Det handler om krav som var viktig for medlemmene våre før koronapandemien, men som ikke er mindre aktuelle nå. Det handler blant annet om kompetanse, sier hun.

Sist norske journalister streiket i forbindelse med tariffoppgjøret var i 2018, da 1700 NRK-journalister ble tatt ut i streik. Streiken varte i åtte dager. 

- Streikevåpenet må alltid stå blankpussa og klart, det gjelder i år som alle andre år. Og i år som alle andre år, så vil vi jobbe for å finne løsninger med MBL under de frivillige forhandlingene – men vi er villig til å sette makt bak kravene, dersom det er nødvendig.

- Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige om en økonomisk ramme på 1,7 prosent – vil dere i NJ være fornøyde med en tilsvarende lønnsvekst? 

- Våre medlemmer vil være fornøyde med en reel lønnsvekst, som fører til at vi sikrer kjøpekraften deres. Det er styrende for oss, og det vi er opptatt av, avslutter Frantzen. 

Les også: TV 2: - Positive til kartlegging av antall journalister med innvandrerbakgrunn