Radiostjerner «rømmer» fra NRK - plukkes opp av konkurrenten

Da radiobransjen møttes til Radiodager i Store Studio på Marienlyst torsdag denne uken, var den store snakkisen Finn Bjelke og hans nye program «Finn Bjelkes Popquiz» på Radio Vinyl. Radioveteranen, som med «Popquiz» og «Herreavdelingen» har opparbeidet seg en av Norges mest kjente stemmer på NRK P1, brukte kanalbyttet til å ta et skikkelig oppgjør med ledelsen i NRK.

- Radio er ikke viktig i NRK. Der er det egentlig bare tv som teller. Man får ikke følelsen av å «være noe». Man blir møtt med likegyldighet og blir bare tatt for gitt, sa Bjelke til VG i juni.

Denne uken utviklet saken seg til å bli en juridisk konflikt mellom NRK og Bauer Media. NRKs radiosjef Jon Branæs har truet med å gå rettens vei for å stoppe programmet, som han mener er et brudd på markedsføringsloven. Det fikk Bauer Media-sjef Lasse Kokvik til å be NRK-sjefen «ta seg sammen» under en radiodebatt torsdag.

Kokvik kritiserer NRK for å ville bruke lisenspenger på en rettslig forfølgelse av et program som ennå ikke har gått på lufta. Han lar seg ikke skremme av trusselen fra NRK.

- Vi føler at vi står på relativt trygg grunn. Så hvis NRK vil ta dette hele veien, så stiller vi opp, sier Kokvik til Kampanje.

Les mer: Bauer Media-sjef angriper NRK etter Popquiz-trussel: - De må ta seg sammen

- Opplever at NRK nedprioriterer radio mer og mer

Bjelke er ikke den eneste radioprofilen som har valgt å forlate NRK det siste året. Til stede på Radiodager var også Radio 1-profil Niklas Baarli. For mange er han fortsatt mest kjent for sine åtte år i NRK P3, der han har vært programleder for programmer som «P3morgen» og «Verdens rikeste land», før han i november i fjor meldte overgang til Bauer Media.

- For min del var det helt personlig. Jeg var fanget i NRKs distriktspolitikk som gjorde at jeg var åtte år i Trondheim. Det var rett og slett for lenge. Kombinert med et jobbtilbud jeg ikke kunne si nei til, sier Baarli til Kampanje.

- Deler du Finn Bjelkes oppfatning av at radio ikke er viktig i NRK?

- Det er en opplevelse av at NRK nedprioriterer radio mer og mer, og flytter ressurser til internett og tv, som sikkert er naturlig det. Men som ekte radiomann blør radiohjertet mitt. Det er vondt å se at store radioprogram må lages med stadig færre ressurser.

Baarli mener overgangen til Bauer Media og Radio 1 har gitt han flere fordeler.

- I Bauer så lager jeg et morgenprogram som jeg har formet selv med folk jeg liker godt, og så får jeg gjøre mange prosjekter ved siden av, som jeg ikke fikk gjøre i NRK. Jeg er fri utenfor morgensendingen, sier han.

- Du kan spare litt tid hvis du henter folk som har bygget opp et talent et annet sted.

I tillegg til Baarli og Bjelke, har sistnevntes makker fra «Herreavdelingen», Yan Friis, blitt med til Bauer Media. Det har også Siri Kristiansen, som ledet «Lørdagsrådet» på NRK P3.

- De viser en entusiasme og engasjement jeg har savnet. Jeg er veldig glad i NRK. Min plan var å bli gammel der, men NRK er store og bortskjemt med bra folk. Noen ganger tror jeg dere glemmer å vise at dere er glad for oss som jobber der, uttalte Kristiansen til NRK da hun sluttet.

Nå er hun å høre på Radio 1 med programmet «Siri & de gode hjelperne», som er bygget over samme lest som «Lørdagsrådet».

- Vi har vært ganske friske i vår satsing på nye kanaler og vært åpne for å jobbe med med hva vi vurderer å være store radiotalenter. Noen er yngre og noen er eldre. I den kontakten har flere valgt å jobbe med oss, og det setter vi selvsagt pris på, sier Bauer Media-sjef Lasse Kokvik til Kampanje.

- Er det lettere å hente folk fra NRK enn å bygge opp egne talenter?

- Jeg tenker at du kan spare litt tid hvis du henter folk som har bygget opp et talent et annet sted, og i hvert fall når det har passet så godt i den settingen vi har vært ute etter. Tiden er nok det viktigste i den sammenhengen.

- Flere arbeidsgivere og muligheter

At så mange store profiler har forlatt NRK i løpet av relativt kort tid, tror NRKs radiosjef Jon Branæs skyldes en blanding av tilfeldigheter og utviklingen i markedet.

- Det er flere forskjellige årsaker til det. Noen har lyst til å prøve noe nytt. Noen har tilsynelatende ikke lyst til å prøve noe nytt, men vil bare gjøre det samme et annet sted. Jeg tror det har sammenheng med hvordan radiobransjen utvikler seg. Det er flere arbeidsgivere og muligheter, og vi som lager radio må konkurrere hardere om talentene som finnes. Det er ikke mer mystisk enn det vi har sett i tv-bransjen, sier Branæs til Kampanje.

- Men frykter du at flere opplever at radio ikke er viktig i NRK?

- Jeg tror ikke det er en generell oppfatning at NRK ikke satser på radio. Vi står midt inne i et utrolig skifte i radio hvor vi har bygget opp tilbudet med flere kanaler, modernisert måten vi driver på, investert i studio og utstyr og nye programformater. Vi satser på at lyd og radio skal nå ut til enda flere folk enn før.

Branæs erkjenner likevel at NRK har en generell utfordring med å ta vare på radioprofilene sine, men den er ikke ny.

- Det ligger i allmennkringkasterens profil at vi ikke kommer til å være lønnsledende på programledertalent eller andre redaksjonelle eller tekniske medarbeidere. Det klarer vi ikke og det er heller ikke vår jobb. Det vi kan tilby er forhåpentligvis litt mer trygghet, fleksibilitet og kanskje mer spennende oppgaver. Jeg har selv fått lov til å bevege meg sidelengs i mange forskjellige programmer med forskjellige oppgaver, sier han.

- Ytterst sjelden man dør av å slutte

Det er ikke bare til Bauer Media at NRKs radiosjef har mistet profiler. I løpet av det siste drøye året har også stemmer som Kari Slaatsveen og Ingrid Bjørnov forsvunnet fra NRKs radiokanaler av ulike årsaker.

Kari Slaatsveen ga seg i NRK i mai 2017. Hun vil ikke skrive under på kritikken fra sin tidligere NRK-kollega Finn Bjelke.

- Han får stå for det han sier. Det var ikke min grunn til å slutte. Jeg har fortsatt et godt forhold til NRK. Det er viktig å huske at jeg har hatt hele min karriere i NRK. Jeg sluttet fordi jeg ikke ville være der til jeg ble pensjonist. Det er ytterst sjelden at man dør av å slutte, sier Slaatsveen til Kampanje.

Selv om hun aldri har hatt en følelse av at radio ikke har vært viktig i NRK, kan hun forstå at det kan oppstå en følelse av at man ikke er god nok.

- Egentlig siden P3 ble startet i 1993, har det vært et uttalt mål å nå yngre lyttere som ramler av. Det kan gjøre at sånne som oss går litt lei av det refrenget og tenke at det man gjør uansett ikke er godt nok, sier hun.

I dag jobber Slaatsveen med podkast for Morgenbladet, hun er i ferd med å sette opp en Ultima-konsert i Operaen, og neste uke lanserer hun en ny bok. Hun vil ikke kommentere eventuelle tilbud fra konkurrerende radiokanaler.

- Jeg har fortsatt en stor kjærlighet til NRK og det opplevde jeg også hos alle mine kollegaer. Samtidig har jeg det fint nå også, avslutter hun.

Kampanje har vært i kontakt med Finn Bjelke. Han ønsker ikke å bidra med kommentarer til denne saken.