Mindre lønnsom reklame

Det samlede overskuddet i norske reklamebyråer er nesten halvert. Hva skjer?

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman og Knut Kristian Hauger

- Vi må knekke koden og snu prosessene slik at det igjen blir lønnsom drift. Det er en forretningsutviklingsprosess som pågår og den pågår i alle kommunikasjonshus her i byen, sier byrålederen i Schjærven, Marius Damsleth.

I Schjærven-konsernets lokaler i Bygdøy Allé i Oslo er optimismen stor med tanke på fremtiden, men det er en kjensgjerning at lønnsomheten i den norske reklameindustrien er i fritt fall. Sammen med eier og administrerende direktør i Schjærven-konsernet, Ståle Schjærven, har Damsleth fått se tallene som viser at det står dårligere til med den norske reklamebyråbransjen i år enn på samme tid i fjor.

I en helt fersk bransjestatistikk Kampanje har laget over de 30 største reklamebyråene i landet, kommer det frem at det samlede overskuddet i bransjen er blitt nesten halvert. Over 50 millioner kroner er forsvunnet fra bunnlinjen til byråene, og lønnsomheten er dermed betydelig redusert om en ser den norske reklamebransjen under ett.

Utviklingen er den samme om en ser på driftsresultatet samlet for de 30 byråene; dette krymper fra 133,7 millioner kroner ned til 81,9 millioner kroner. En nedgang på 39 prosent.

Fakta fra undersøkelsen:

  • Til sammen har byråene redusert overskuddet før skatt med 52,4 millioner.

  • Sju av 30 byråer går med underskudd på driften og hele 18 byråer opplever en nedgang i driftsresultat.

  • Kun 13 av 30 norske reklamebyråer øker driftsresultatet fra 2012 til 2013.

  • Den gjennomsnittlige driftsmarginen for alle 30 byråene er nede på beskjedne fem prosent i 2013.

- Det er ikke lenger ett løp
En av dem som også fikk en resultatnedgang i fjor, var reklamegruppen Schjærven. Med en byråinntekt på 115,3 millioner kroner, er Schjærven landets nest største reklamekonsern etter Try/Apt og tjener godt med penger. Men ser en på driftsresultatet på konsernnivå, gikk Schjærven ned med 35 prosent fra 21 millioner kroner i 2012 til fjorårets 13,5 millioner kroner. De representerer dermed snittet for reklamebransjen samlet.

Eier og administrerende direktør i Schjærven-konsernet, Ståle Schjærven, mener norske reklamebyråer er inne i tid der man må omstille seg og investere. Det er med på å presse ned resultatene. 

- Det er blitt mer fragmentert. Det er ikke lenger ett løp og det gjør noe med prosessene våre. Du må ta flere inn på teamet og du må styrke deg, sier eier og administrerende direktør i Schjærven-konsernet, Ståle Schjærven, til Kampanje.

Schjærven-konsernet er i dag landets eldste reklamebyrå. I fjor feiret det familieeide byrået 50 år og Ståle Schjærven er den som i dag driver byrået som i sin tid ble grunnlagt av hans far Stein Schjærven og moren Marit.

Schjærven er likevel ikke den svakeste i klassen. Selv om driftsmarginen falt fra 17,8 prosent til 11,7 prosent, holder Schjærven seg fortsatt langt bedre enn hele snittet for bransjen. Men Ståle Schjærven sier byrået er inne i en tid der det må investeres.

- Vi fikk et frafall av kunder i fjor. Det var ubeleilig i en periode hvor vi må investere mye for å lære oss å jobbe annerledes for fremdeles være en preferert partner for våre kunder. Det slo inn på tallene, men jeg er jo fornøyd med at vi bestemt oss for stå løpet ut. Vi har investert videre i det som er en omstillingsprosess og den skal vi være med på, sier Schjærven.

EKSKLUSIVT FOR KAMPANJE PREMIUM: Last ned pdf med alle resultatene fra Kampanjes bransjestatistikk for reklamebyråene.

- Må knekke koden
Til å lede reklamebyrået i Schjærven-konsernet har Ståle Schjærven med seg Marius Damsleth. Han mener at reklamebyråene ikke har vært flinke nok til å endre på forretningsmodellen sin.

- Det vi merker, er at metodeverk og innsatsfaktor utfordres, mens forretningsmodellene består. Ser du på hvordan et anbud tilrettelegges, er det tuftet på hvordan man alltid har tenkt forretningsmodell mellom annonsør og byrå. Men når kommunikasjonsutfordringene kommer, er ikke forretningsmodellene helt i samsvar med det behovet som reelt sett ligger der og som man ikke har klart å spekke opp på forhånd. Dermed sitter man igjen med å putte inn flere timer for å løse oppgaven i og med at det er blitt mer fragmenterte og kompliserte leveranser. Dermed detter lønnsomheten i prosjektet isolert sett, sier Damsleth.  

For det er ingen tvil om at det er nye tider. Det er lenge siden at et kampanjeløp bestod en reklamefilm og litt printannonsering. I dag brenner store norske annonsører fortsatt femti prosent av budsjettene på tv, men de resterende femti prosentene går ofte til en lang rekke ulike digitale aktiviteter.

- Ingen A4-løsninger: - Det kommer mange forskjellige oppgaver. Det er ingen A4-løsninger lenger. Det er riktig det Marius, smiler Ståle Schjærven og ser på sjefen for reklamebyrået sitt, Marius Damsleth.(Foto: Eivor Eriksen)

Tror på Schjærven-modellen
Den koden er det mange som jakter i det norske reklamemarkedet for tiden. Listen Kampanje har satt opp, viser at hele sju av 30 byråer går med underskudd og hele 18 byråer opplever en forverring av driftsresultatet. Det er også mange av de store reklamebyråene som får en resultatsmell, og her markerer McCann, Kitchen og Bates seg på en ufordelaktig måte. Alle byråene skiltet med relativt store underskudd.

- Hvor føler dere at modellen til Schjærven utfordres?

- Det er på de faste, konkrete løpene. Filosofien vår tror vi er som skreddersydd for de behovene kundene våre har i fremtiden, sier Damsleth.

Schjærven har en veldig enkel leveregel for reklamevirksomheten sin og den heter «salg kan kjøpes». Med den viser Schjærven at byrået fortsatt har stor tro på betalt reklame i en tid der alle snakker om egne og fortjente kanaler i tillegg til de betalte kanalene.  

- Dette handler om effektiv reklame og i dag kan vi jo måle mye mer enn tidligere. Derfor mener vi at «salg kan kjøpes» er absolutt et farbart konsept som vi er veldig, veldig stolt av, sier Damsleth.

For Schjærven, som lenge har posisjonert seg som et byrå med svært stor fokus på salgsfremmende reklame for sine kunder, er det ikke lenger nok å være god på kommunikasjon i tradisjonelle kanaler som film og print. I dag handler det om mobil, nyhetsbrev, sosiale medier og digitale videoannonser.

- Metoden, innsikten, videreforedlingen og produksjon jobber vi mye med. Alle disse stegene krever et annet teamoppsett enn tidligere, og en litt annen prosess mellom byrå og kunde. Vi må tilpasse oss, utvikle oss, forberede oss og optimalisere oss, og det der tar tid, sier han. 

Noe av det byrålederen sier man har brukt mest tid på de siste årene for å møte de nye utfordringene, er «rive ned vegger» og «åpne teamene».

- Vi slo sammen kreativ og digital avdeling og prøver å fjerne de siloene som eksisterer. Så må vi prøve å påvirke kundene våre til å gjøre det samme, sier Damsleth.

Vi må styrke det som allerede er veldig bra samtidig som vi investerer i ny kompetanse. Ståle Schjærven

På kurs hos konkurrenten
Samtidig ble det mer og mer klart for Schjærven-ledelsen at ny kompetanse var nødvendig, og særlig på nye fagområder som teknologi og digital forståelse. Schjærven la stoltheten til side og sendte både konsulenter og kreative på kurs hos konkurrenten Aegis.

- Vi kjørte alle konsulentene våre på Digitale Akademiet til Aegis og ga blaffen i at det var et konkurrerende miljø. Vi har også et veldig godt budsjett til kursing og kompetanseheving for den enkelte medarbeider, sier Damsleth.

- Overgangen til det digitale har vært kjent lenge. Hvorfor har dere vært så sent ute med å omstille dere?

- Alle byråer blir påvirket av hvilke type kunder man har. Vi har en sammensatt kundemasse, men er tyngst eksponert mot retail og har tung og lang erfaring med kjeder. Utviklingstakten er bransjeavhengig og selv om vi bidrar i kundenes omstillingsprosesser må vi ikke glemme at det viktigste er å kunne respondere med kvalitet på de kundebehovene som initieres i dag, sier Damsleth.

- Må ta vare på holdningene
Både Damsleth eller Schjærven tror omstillingene vil ta tid og mener det er viktig for Schjærven-huset å ikke gå for fort frem.

- Vår oppgave er å gi de beste rådene og være der når det skjer. Vi må ta vare på gode ressurser og holdningen som er bygget her i så mange år. Det er veldig viktig miljømessig at det ikke blir A- og B-lag. Når man er et stort byrå, er den den jobben veldig viktig å gjøre riktig, fordi det er mennesker vi har med å gjøre. Vi må styrke det som allerede er veldig bra, samtidig som vi investerer i ny kompetanse, sier Schjærven.

Selv om det er omstillinger og krevende tider sier eieren og toppsjefen i Schjærven-konsernet at selskapet «vil fortsette å investere fremover for å bli bedre» 

- Det er derfor gledelig å se at vi er på rett vei. Jeg tror aldri Schjærven-huset har vært bedre noen gang enn vi er i dag, sier han.

- Krevende og utfordrende: Selv om norske reklamebyråer har blitt mindre lønnsomme, mener byråleder i Schjærven, Marius Damsleth, at byråene har et godt utgangspunkt. – Endringer er krevende og utfordrende. Det er nok det som reflekteres i disse tallene, sier Damsleth. (Foto: Eivor Eriksen)

Mindre lønnsom reklame