Men for dem som lette etter innsparinger og tallfestede kutt, var det altså lite nytt i statsbudsjettet. I fjor laget regjeringen en verstingliste over de største innkjøperne av PR- og informasjonstjenester som fulgte en klar beskjed om å kutte innkjøpene med 60 millioner kroner for institusjoner som Skattetaten, NTNU og Forsvaret.

Advarselen fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum om at det ville komme nye retningslinjer for konsulentkjøp i staten i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 følges heller ikke opp.

- Konsulentandelen varierer betydelig mellom de ulike statlige virksomhetene varierer betydelig. Regjeringen vil kutte i konsulentbruken i staten og har i tildelingsbrevet for 2022 pålagt statlige virksomheter å arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse, heter det i budsjettet.

Les også: Utpekes som konsulentversting av Støre-regjeringen: - Skyter ikke særlig målrettet

Regjeringen har imidlertid klart å kutte konsulentinnkjøpene kraftig siden 2020 da den Høyre-ledete regjeringen til Erna Solberg styrte Norge.  I fjor brukte statsforvaltningene 13 milliarder kroner på konsulenttjenester i fjor, mens en kraftig nedgang sammenlignet med tilsvarende tall i 2020 på 31 milliarder kroner.  Til sammenligning er lønnsutgiftene i statsforvaltningen på 143 milliarder kroner.

Allerede i valgkampen i 2019 begynte finansminister og Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum å hamre løs på PR-byråene, og det endte til slutt opp med at regjeringen foreslo kutt på til sammen 40 millioner kroner i 2022 i statsbudsjettet den nye regjeringen «arvet» fra statsminister Erna Solberg.  Dette beløpet ble senere oppjustert til 60 millioner kroner etter budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti (SV).

Målet om at det skal kuttes i innkjøpene fra PR- og kommunikasjonsbransjen gjentas imidlertid.

En av de største kritikerne av regjeringens råkjør mot konsulentbransjen har vært Abelia og næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme som mente kuttene var drevet frem av «idelogi fremfor analyser». I dag mener Widme det ved første øyekast kan virke som om Vedum og regjeringen toner flagget.

- Med forbehold om at vi ikke har rukket å finlese hele statsbudsjettet ennå, er vårt inntrykk at regjeringen ikke tar nye tverrgående initiativer for ytterligere kutt i kjøp av rådgivertjenester. Vi håper regjeringen har erkjent at det å kjøpe gode råd er lurt, og at det ikke er så lett som man kanskje trodde å ansette fast ansatte hver gang man trenger spesialkompetanse, sier Widme til Kampanje.

Les også: Regjeringen skal spare 40 millioner på konsulentkjøp – disse 20 virksomhetene må kutte

Statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet sier planen fortsatt er at «statlige virksomheter skal arbeide for å redusere konsulentbruken» der det er mulig å bruke interne ressurser og kompetanse i stedet. Så helt stengt virker døren ikke. 

- Dersom virksomheten lykkes med dette, vil det innebære gevinster for virksomhetene som kan brukes på andre måter. Det vil være i tråd med regjeringens mål om å effektivisere gjennom målrettede prosesser og effektivitetsmål. Virksomhetene skal rapportere om konsulentbruken i årsrapportene for 2022, sier Gjul.

I arbeidet med revidert nasjonalbudsjett i fjor vinter ble det sagt «at direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeider sentrale retningslinjer for konsulentkjøp.» Men ifølge Gjul er dette noe som fortsatt er under utarbeidelse.

- DFØ er i ferd med å ferdigstille retningslinjer for konsulentbruken. Formålet med disse retningslinjene er å legge til rette for ressurseffektiv bruk av konsulenttjenester i staten, slik at virksomhetene sikrer sitt eksisterende kompetansebehov og møter det framtidige. Retningslinjene gjelder for departementene, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter, sier Gjul.

Les også: Selger PR-tjenester til staten for millioner: - Håper ikke vi vingeklippes til det destruktive