Det norske reklamemarkedet er på drøye 23,5 milliarder kroner og her har et sterkt utviklingstrekk de seneste årene vært den digitale veksten. Bare i 2021 økte investeringene i digitale annonser med i overkant av tre milliarder kroner, noe som er den største økningen i digitale annonseringsinvesteringer noen gang registrert i IRM-målinger. Et annet utviklingstrekk er den sterke veksten til de globale gigantene som Facebook, Google og Snapchat. Det digitale reklamemarkedet ligger i dag på drøye 15 milliarder kroner, men de norske mediehusene tar ikke mer enn rundt tre milliarder kroner.

- Fortsetter de globale tech-selskapene å forsyne seg av de digitale markedene? 

- Både ja og nei. Historisk så har markedet vært dominert av en handfull lett identifiserbare aktører som har endret seg lite på mange år: Kringkastere, filmstudioer, plateselskaper, nyhetsorganisasjoner og store sosiale medieplattformer. Nå ser vi at forbrukernes oppmerksomhet migrerer andre steder på raske og uforutsigbare måter, sier Sandvik.

Han sier utviklingen i dag «går veldig raskt» og at «apper komme og går».

- Lydchatteappen Clubhouse opplevde eksplosiv vekst i de første månedene av pandemien, med 34 millioner nedlastinger, men bleknet raskt i 2021. Det er nå klart, for første gang, at det ser ut til å være en grense for veksten til juggernaut-plattformer eller apper som Facebook og Twitter, ettersom de kan miste evnen til å tiltrekke og beholde oppmerksomhet i en verden med raskt utviklende preferanser og krympende oppmerksomhetsspenn, sier han.

Nå er det ifølge PWC-partneren nye plattformer som tar over.

- TikToks endeløse og vanedannende rulle har omtrent en milliard aktive besøkende hver måned. Utover reklame har TikTok dukket opp som et enormt kraftig musikkoppdagelsesverktøy. Men tenåringer bruker nå mer tid i oppslukende virtuelle verdener som Roblox og Fortnite enn de gjør på TikTok. Dette vil helt klart påvirke hvor annonsepengene kanaliseres fremover, sier han. 

På et frokostseminar i regi av Norsk Redaktørforening på Pressens Hus sist uke var flere av landets medietopper samlet for å diskutere de urolige tidene og ikke minst hvor godt rustet Medie-Norge nå står i møte med det mange mener begynner å ligne en krise. Urolige tider som krig, inflasjon og konsumenter med mindre kjøpekraft er ikke godt nytt for reklamemarkedet for de store mediehusene som Schibsted, Amedia og Aller Media.

- Så langt i år så går annonsemarkedet bra. Vi opplever et marked som har OK med fart, men så er det mye som snakker ting veldig mye ned og hvordan det treffer vet vi ikke. Men det at vi skal ha en voldsom vekst, som det vi opplevde etter Covid det tror vi ikke for den veksten var enorm. At kommer til å flate ut, men hvordan det treffer er veldig vanskelig å si. Det er stor usikkerhet knyttet til økonomien, sier Schibsteds mediesjef Siv Juvik Tveitnes til Kampanje.

I Aller Media sier konserndirektør for Publishing, Ingrid Skogrand, at det det spås «en videre moderat vekst»

- Er dere blitt mer bekymret?

- Vi følger det tett, men vi ser ikke noen tendenser enda. Det er fortsatt sterk vekst om vi ser på september-tallene sammenlignet med fjoråret på det digitale, mens print fortsetter å gå ned. Så det er ikke noe nytt i det. Det viktigste er vekst i digital annonseomsetning og at vi klarer å fortsette å jobbe med posisjonen vår og få flere lesere og flere brukere. Det er det vi investerer for og her ser vi et stort mulighetsrom i et stort marked, sier Skogrand.

Les også: Reklamekjøperne tråkker på bremsen – markedet faller med over 60 millioner

Men det er ikke bare de store mediehusene som er avhengige av reklameinntekter. Også får de mindre avisene er annonser et svært viktig ben å stå på. Fred C. Gjestad er ansvarlig redaktør og daglig leder i den uavhengige lokalavisa Raumnes med en omsetning på i overkant av 20 millioner kroner. Han sier det har vært en endring i markedet, men legger til at året i år blir på linje med fjoråret med «vekst på det digitale og nedgang på print».

- 2022 kommer til å gå bra, men vi merker at det sitter lenger inne noe det har gjort en stund nå. Men så har vi klart å få en bra økning i digitalannonsering. Det vi jobber med nå er å få rett prising av digitalannonsene så vi får opp inntektene. På print er det nedover, sier Gjestad.

Han sier den store jobben nå er å få konvertert annonsører som foretrekker å være på papir til det digitale.

- Den lokale blomsterbutikken ser ikke helt verdien av digital annonsering ennå, så vi jobber med å få de over på det digitale, sier han.

- Er annonsørene blitt mer forsiktige ved inngangen til høsten?

- Ja, vi merker at mange har blitt mer forsiktige. Vi hadde noen markedsdager på Årnes for kort tiden, og det var hardere jobbing nå for å få inn annonsekronene enn det har vært tidligere, sier Raumnes.