Når lyset går på hos Altinget mandag morgen, vil politikk-glade nordmenn få muligheten til å tegne abonnement hos hver enkelt nisje. Det kan altså bli opptil fem abonnement om du vil få med deg alt fra den nye avisen, som hovedsaklig skal være brukerbetalt, men som også vil hente reklamekroner fra stillingsmarkedet. Hva de vil ta seg betalt per abonnement, ønsker de ikke gå ut med før til uken.

Men at du skal få betale for noe det norske mediemarkedet mangler i dag, er Østrem tydelig på. Hun understreker at de har gjort en god del analyser på hvor det er opplevd mangel på journalistisk oppfølging.

- Det har vært med i vurderingene når vi har valgt nisjer. Vi har valgt områder hvor det er flest politiske samtaler og høy temperatur, sier hun.

De skal ha vurdert hele 30 forskjellige politiske nisjer før de landet på fem. Altinget i Danmark består i dag av 28 nisjer, og i Sverige har man 10. Østrem trekker blant annet frem arbeidslivpolitikk som et «åpenbart» felt som mange norske mediehus har nedprioritert.

- Dessuten er de som dekker det grundig i dag, aviser med et tydelig politisk ståsted på venstresiden. Da tenker vi at med vår nøytrale profil, og uten en partipolitisk historie, så kan vi tilføre noe nytt. Noen vil kanskje si at den journalistikken vi skal bedrive er litt kjedeligere enn annen hardtslående journalistikk, men vi tror vi kan tilføre den politiske samtalen noen viktige nyanser og dimensjoner. 

- Blir Altinget fagbladet for politikerne eller den politiske avisen for folket?

- Vi henvender oss med nisjene til mennesker som jobber med og i og mot politikk, og som ønsker å forstå hvordan politikken utformes. Vi har en B2B-modell, og retter oss derfor mot profesjonelle kunder. Vi har også mer løpende nyheter som vil være åpne for alle som er interessert i politikk.

- Ser du noen mangler ved politisk journalistikk i Norge i dag?

- Det vi har sett de siste 20 årene er at man har vært nødt til å nedprioritere en god del, slik at mye av dekningen mangler kontinuitet. Eksperter på korona måtte bli forsvars- og Russland-eksperter nå i våres, og kanskje må de jobbe litt med klima på siden av det, sier Østrem og fortsetter:

- Generalisttankegangen er bra i mange redaksjoner, men fordelen hos oss er at vi har kontinuitet og mulighet til å følge et stoffområde over lang tid. Jeg vil også understreke at det er vanskelig å si at norsk politisk journalistikk ikke holder mål i en periode der dyktige kollegaer har avdekket så store utfordringer i det politiske systemet. 

Det økonomiske klimaet som Altinget nå starter opp i er ikke det enkleste, og mediemarkedet i Oslo skal heller ikke være en enkel lydmur å bryte gjennom. Nå går priser og renter opp, og nordmenn flest sitter igjen med mindre å rutte med. Flere medier merker det allerede, enten det er snakk om papir- og strømpriser eller VG-innstramminger.

For Altinget sin del skal de nå bygge seg opp fra «scratch» med 11 redaksjonelle hoder, hvorav flere er deltid eller frilans. I tillegg vill de ha seks ansatte i kommersiell avdeling. Det vil koste penger for eieren, Alrow, som går inn med et tosifret antall danske millioner kroner, og som også stiller med IT- og HR-rigg fra Danmark.

- Vi får dessuten god tid til å gå med overskudd. Målet er å gjøre avisen levedyktig på lengre sikt, sier Østrem, som allerede har lansert at de får med seg både mangeårig kommentator i NRK, Magnus Takvam, og Aftenpostens politikkveteran Solveig Ruud, med på laget. I tillegg er også jurist og byråkrat Christina Kullmann Five én av de fem nisjeredaktørene.

- Har dere en tidslinje på hva oppstartstiden deres er - snakker vi flere år her?

- Vi har en plan, men ser ikke det som naturlig å dele mer informasjon om businesscaset nå.

Også konserndirektøren i Alrow Media og administrerende direktør i Altinget.dk, Christoph Nørgaard, understreker at de er en tålmodig og langsiktig investor.

- Det er ikke avgjørende om det tar tre, fem eller syv år før det er lønnsomt, sier han til Kampanje. 

Les også: Norges nye politiske avis henter kommersielle krefter

For Nørgaard er det ikke inntjeningen i starten som er det viktigste, heller at Altinget posisjoneres som «et sterkt, troverdig og nøytralt politisk medium». I Danmark tjener avis-konseptet penger og i fjor hadde Altinget.dk et resultat før skatt på 12,5 millioner. 

For sin søsteravis i Sverige tok det omtrent fem år før det ble lønnsomt etter oppstarten i 2014, men de to siste årene har Altinget.se ett akkumulert underskudd på 9,3 millioner svenske kroner. 

- Dere etablerer fem parallelle nisjeaviser med hvert sitt abonnement på én og samme tid i et land med rett over fem millioner innbyggere. Er det stor nok interesse for politisk stoff her til at alle avisene vil gå rundt?

- Det er vi overbeviste om. Vi har erfaring fra to av nabolandene Sverige og Danmark og ser tilsvarende åpninger i det norske medielandskapet. Noen lesere vi velge å benytte seg av alle avisene, mens andre vil nøye seg med å ha adgang til enkelte av dem, svarer Nørgaard.

- Den siste tiden har vi sett lokalavissatsinger i Oslo som har kostet mediekonsern flerfoldige millioner - hva er det som gjør at Altinget kommer til å lykkes i Oslos mediemarked?

- Vi har tro på vår medieposisjon og vi ser at den ikke finnes i Norge i dag. Vi er et politisk nøytralt medie uten holdninger, men med troverdige politiske analyser som det er et stort behov for, særlig i den tid vi lever i. Vi kommer ikke til kun å dekke Oslo, men hele Norge.

På spørsmål om det er forskjeller i å starte avis i Norge kontra Danmark, svarer Nørgaard at den største forskjellen er at de «er langt mer erfarne i dag, både i å drive medier, men også i å starte nye».

- Altinget ble stiftet i Danmark ved årtusensskiftet, og vi har derfor en betydelig mediearv med oss til denne etableringen. Vi tror ikke det er en betydelig forskjell i selve avisdriften, men det er noen forskjeller i samfunnsstrukturen. Norge er et større land geografisk og er ikke medlem av EU. Det er også noen forskjeller i strukturen mellom det nasjonale og lokale, men selve avisen bygger på de samme nøytrale grunnprinsipper i de ulike landene.

Med kun én helg igjen til åpning, har Østrem selskap av kommersiell direktør Marius Zachariasen og ny Alting-skribent, Solveig Ruud, når Kampanjes utsendte fotograf er på besøk. Det er forholdsvis rolig og mye plass til overs i kontorlokalene i Grensen.

Mer fest blir det nok mandag neste uke, da får de besøk av ingen ringere enn kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, som får æren av å åpne avisen offisielt klokken 14:30 ved å sende det aller første nyhetsbrevet til de rundt 1500 nysgjerrige sjelene som allerede har meldt seg på.

Altinget fikk med andre ord tilslag på invitasjonen til departementet, hvor de ønsket kulturministeren innom for å diskutere «medieutvikling, politikk og journalistikk – og kanskje også trykket på «publish»-knappen så Altinget kunne gå live».

- Dere fremhever at dere skal ha «nøytralt» utgangspunkt, men dere begynner ikke akkurat med en armlengdes avstand til politikerne når det er kulturministeren som skal åpne «showet», eller?

- Hun er kulturminister, men også medieminister, og hun har sagt at hun er opptatt av mediemangfold. Vi spurte om hun ville stå for den offisielle åpningen, og vi syns det er veldig stas at hun kommer. Per i dag ligger det ikke en søknad om mediestøtte fra oss hos Kulturdepartementet, så her er det ingen skjult agenda, svarer Østrem.

Også Altinget-gründer og eneier av Alrow Media, Rasmus Nielsen, vil være til stede. Med kun Finland igjen, nærmer han seg nå drømmen om et Alting i alle de nordiske landene. Kun tiden vil vise om nordmenn legger igjen like mye penger i politisk journalistikk som danskene tydeligvis gjør.