Hvor stor andel det er snakk om at strømmeselskapene skal måtte investere i norsk innhold, vet ikke Grande enda. Hun sier det er noe de vil komme tilbake til når forslaget skal på høring neste år. 

- Men vi ser jo hva land som Danmark og Tyskland gjør på området, og vi kommer til å se på dem både når det gjelder virkemidler og andeler, legger Grande til.

Petter Testmann-Koch mener en prosentandel vil være den beste løsningen.

- Noen ganger går de for dyre serier, andre ganger flere og rimeligere. Det ville i så fall vært en fleksibilitet det hadde vært viktig å ivareta, sier produsenten.

På spørsmål om ikke Netflix og de andre strømmetjenestene kan sette seg på bakbeina, svarer Testmann-Koch følgende:

- Min første tanke er at det kan bli vanskelig å kreve at alle som tjener penger i Norge, skal investere i Norge? Må Mercedes reinvestere i norsk produksjon fordi de selger mange biler her, eller må Apple reinvestere og produsere med tanke på at de selger telefoner og maskiner for store beløp hvert år?

Testmann-Koch synes det høres ut som en utfordrende oppgave å kreve at internasjonale selskaper må å investere i produksjon i de markedene de tjener penger.

- Men som lokal produsent sier jeg selvfølgelig «ja, takk», om dette blir gjennomført, sier Testmann-Koch.

Produsenten gjør et regnestykke på hva Netflix kan omsette for i Norge.

- Om cirka én million hustander i Norge har Netflix til 109,- måneden omsetter de for over én milliard i året bare i Norge. Deres totale investeringer på produksjon globalt sett i 2018 var på tolv milliarder dollar. Og dette vokser i 2019. Det er klart at det norske markedet ønsker seg en litt større bit av kaken, og det er kanskje ikke urimelig heller, sier han.

Kultur- og likestillingsministeren sier det kan være ulike konsekvenser for de som ikke følger den nye loven. 

- Konsekvensene kan være mange forskjellige ting, så det må vi komme tilbake til når vi skal lage regelverket. Det her håndheves nå i en rekke andre land, så vi må kunne se på hvordan de håndhever det, sier Grande.

- Hva kan det være, som eksempel?

- Det kan være alt fra at vi innfører bøter eller andre type virkemidler mot dem. Jeg merket meg at da vi hadde møte med Netflix for noen uker siden, så var de positive til en sånn tankegang. Det handler jo om å bygge opp gode produksjonsmiljøer i Norge som er stabile og store nok til å kunne levere gode tjenester. Vi ser Netflix sin «Lilyhammer», og at HBO har hatt stor suksess med «Beforeigners» så jeg tror ikke disse selskapene ikke har lyst å produsere norsk. Det vi skal være opptatt av er at de skal gjøre det jevnt og at vi skal bygge opp gode produksjonsmiljøer i Norge, sier Grande.

Kampanje har tatt kontakt med Netflix for å høre deres reaksjoner på forslaget. Rosanne Thesing, i Netflix, formidler følgende via sin pressekontakt i Norge.

- Netflix er allerede dedikert til å investere i godt norsk innhold i årene som kommer. I fjor annonserte vi to Netflix originalserier: «Ragnarok» og «Bloodride», hvor «Ragnarok» skal lanseres i 2020. I mars annonserte vi også originalserien «Home for Christmas» som vil ha premiere i år. Ved siden av dette ser vi også på samarbeid med lokale kringkastere, slik som co-produksjon «What Happened in Oslo» som vi gjør med TV 2 og vil sendes i 2020, skriver Thesing.

Thesing sier Netflix jobber med myndigheter rundt om i Europa. 

- Netflix jobber med myndigheter rundt om i Europa for å forsikre oss om at investeringsplaner samhandler med våre investeringsstrategier der det er mulig. Vi er dedikert for å være en konstruktiv partner i slike dialoger for vi anerkjenner viktigheten av lokalt innhold og tilslutningen til det, skriver Thesing.