De tre Q’ene er ifølge Lemoen Lunde et uttrykk for de tre kontrollspørsmålene som handler om konkurransekraften i de nye produktene og tjenestene, de kreative konseptene slik de tas ut i reklame, og økosystemene brukerne beveger seg i og flytter seg til.
- Vi stiller oss alltid spørsmålene; hva er problemet, hva engasjerer og hvor beveger målgruppen seg, sier hun.
Den neste faktoren i Lemoen Lundes formel er 50-25-25 som er en videreføring, men også en tilpasning, av Coca Colas kjente formel 70-20-10 til egen bank- og finanssektor.
- 50 prosent av budsjettene våre skal være ting vi har gjort før og som vi vet spiller godt. 25 prosent skal være saker som andre gjør og som dermed ikke har så stor risiko. Så skal 25 prosent være ren innovasjon, sier Lunde, som selv har bakgrunn fra Coca-Cola.
- Hvordan fant dere frem til akkurat den splitten?
- Det er basert på at endringstakten innenfor finans er så høy. Vi kan ikke legge oss på ti prosent innovasjon. Det er for lite. Da blir vi ikke sterke nok i konkurransen med de norske og internasjonale aktørene som kommer på banen. Derfor ønsket vi å skru til litt på den prosenten som Coca-Cola gjør. Så skal det sies at formelen til Coca-Cola er noen år gammel og på de årene har også mediemarkedet endret seg voldsomt. Da må vi også innovere for å følge med på utviklingstakten i markedet.
- 25 prosent går til saker konkurrentene gjør, hvem ser dere til for å lære?
- Det kan være konkurrenter, men vel så gjerne andre bransjer enn den vi er i selv. Jeg tenker noe at det som er mest relevant for oss, er å se til andre aktører som har heldigitale produkter og tjenester. Den digitale distribusjonen til DNB er kanskje det som viktigst i forhold til markedsføringen som nærmest er blitt ensbetydende med digital distribusjon, og da er det alltid interessant å se på hva gode og sterke digitale aktører i Norge og internasjonalt gjør. Også hva gjelder kundeopplevelser må vi strekke oss mot de aller største aktørene.