Gunnar Bjørkavåg har jobbet som investeringsdirektør i Must AS etter at han sluttet i NHST tilbake i 2018. Overgangen til Must var av den raske sorten.

- Det tok 13 minutter så hadde jeg ny jobb i Must. Det ble ingen pauser etter jobben i NHST og den jobben jeg har i dag, sier han.

Som investeringsdirektør i Must jobber Bjørkavaag i dag mye med de nye selskapene i porteføljen.

- Mitt hovedanliggende er teknologiselskaper der vi gjør en del investeringer. Dette kan typisk være selskaper som driver innenfor business to business (B2B) og med en SaaS-modell (abonnementsbaserte software-løsninger) og som har en vekststrategi. Vi vil være med å bygge disse teknologiselskapene. Det er mer en scaleup-virksomhet enn ren venture, sier han.

Noen av disse nye vekstselskaper er Conta, Easy Meeting og Kindly og Must går gjerne inn som største eier og tar en styreplass. Bjørkavaag er styreleder i flere av dem. 

- Et av de mest lønnsomme selskapene våre er Conta, økonomisystemer. Det har gått fra 20 til 150 millioner kroner i omsetning og har en margin på 30 prosent. Det har vært en morsom investering, sier den tidligere medietoppen.

Bjørkavåg sluttet i NHST i 2018 etter et kontroversielt utspill om skjev kjønnsbalanse i konsernledelsen. Han hadde da vært konsernsjef i 18 år. 

Les også: Bjørkavåg slutter som NHST-sjef: - Har vært en oppvekker for meg

Også investeringen i Kindly, som utvikler en chatbot, har skutt fart med lanseringer i Sverige, Danmark og Amsterdam denne høsten.

- Det er utrolig hvor mye bedre svarene har blitt bare det siste årene. Vi leverer voicebot’en til Posten og den har blitt helt sensasjonell og nesten som en sosial tjeneste. Folk takker på det hjerteligste etter å ha snakket med den. Chatboten brukes også av Voi i Europa, sier han

- Hvor lang horisont har dere, er dere som private equity og ute om noen år?

- Vi er nok mer langsiktige enn PE og har ikke dårlig tid så lenge vi tror avkastningen kan bli bra, og vi har så langt ikke gjort noen exit fra disse techinvesteringene.

- Dere er engasjert i både medier og tech, hvordan ser dere på de to bransjene? 

- Sammenligner du medier mot tech, så er det relativt mye som skjer innenfor teknologi og mer i tech enn i medier. Det er antagelig lettere å tjene penger i tech også, sier Bjørkavaag.

- Ville du puttet en million kroner i tech eller medier i dag?

- I teknologiselskaper, sier Bjørkavaag.

Les også: Norske tech-selskaper slår seg sammen – sikter mot 50 millioner i omsetning i år

Selv om Musts investeringer innenfor medier fortsatt er igjen på børsen, er det en kjensgjerning at stadig flere mediekonsern forsvinner fra børsen og over i stiftelser sist sett med Schibsted-splitten der selskapet ble delt i to og Stiftelsen Tinius kjøpte medievirksomheten. På Kampanjes «Media Business»-konferanse kommer blant andre Tinius-stiftelsen for å snakke om eierskap i mediebransjen.

- Hva tenker du om at medier blir stadig oftere eid av stiftelser?

- Amedia-stiftelsen har vært en stor suksess i motsetning til Telenor og LO som eide selskapet før. Det var en katastrofe. Når det gjelder medievirksomhet så betyr det noe hvem som eier. Tinius-stiftelsen har eid Schibsted lenge og vi vet hva de står for. Det er mye bra, sier Bjørkavaag som understreker at han her uttaler seg som privatperson og ikke som Must-ansatte.

Les også: - Medievirksomheter har vanskelige betingelser på børs

Han mener likevel at noe kan gå tapt dersom selskaper blir stiftelseseide.

- Jeg har vært mange ganger på besøk i News Corporation da de var på sitt største, og selv om Rupert Murdoch er omstridt er det ingen der som tror de hadde blitt et av verdens største børsnoterte selskap uten ham. Stiftelser er solide og det er bra, men er de innovative nok, sier Bjørkavaag og legger til:

- Ingen av verdens største selskaper, som nesten utelukkende er tech-selskaper, er eid stiftelser, sier den tidligere mediesjefen.

Han viser til hvordan innovasjonen og utviklingen innenfor teknologisektoren som oftest kommer «fra enkeltmennesker med en voldsom drivkraft.»

- Vi må ha et samfunn som tillater at sterke personer kan komme opp med spennende ting. Med staten og stiftelser som hovedeiere av norske medier bør en derfor følge ekstra godt med. Utformingen av politikk er i stadig utvikling og vi er alle tjent med sterke og meningskritiske medier, men her kan stiftelsene bli litt lite drivende og heller opptre konserverende, sier Bjørkavaag.