Skipssekken til 20 år gamle Willi lå der ute i sjøen, urørt av menneskehender siden 9. april 1940 – helt til et mystisk miljø av dykkere fant den.

- Bagasjen ble funnet i 1997. Sekken og dagboken ble holdt skjult lenge av dykkerne. De har ikke turt å snakke om funnet, fordi skipsvraket er fredet og lovverket er kjempestrengt. Men sekken ble funnet utenfor skipsvraket – ifølge dykkerne, sier Lorentzen.

Fordi den ene dykkeren, Ronny Arnesen, visste at Engebretsen hadde skrevet om dykking tidligere tok han kontakt med journalisten, og de to avtalte å møtes.

- Først trodde jeg ikke på Ronny da han fortalte hva han og kompisene hadde funnet. Så viste det seg at de satt på en helt spesiell del av norgeshistorien, sier Engebregtsen.

I dagboken skildrer den unge Willi invasjonen av Norge gjennom de innerste tankene til en ung, overbevist nazist.

- Dagboken er en tidskapsel som fikk lov til å ligge helt dønn i ro der nede. Det har vært veldig fint å ta for seg den, for det har ikke noen vært etterpå og nappa ut noen sider eller redigert den etterkant, sier Lorentzen.

- Veldig ærlig altså?

- Veldig! Det aller innerste kommer fram, alt fra Willis erotiske drømmer og kjærlighetsbrev til fire forskjellige damer – til hyllest av Der Führer og troen på at han tilhører den sterkeste menneskerasen i verden. Det har vært en stor jobb å tyde over 80 år gamle løkkeskriftbokstaver på gulnet papir, og bli kjent med en ekte tjueåring av kjøtt og blod. Samtidig skal vi ikke unnskylde Willi. Nazistene var slemme!, understreker hun.

I januar slapp NRK podkasten «Mysteriet Adam». Fortellingen om kvinnen i 30-årene som utga seg for å være en 13 år gammel gutt ga statskanalen tall de aldri hadde sett tidligere.

- De åtte episodene har rundt 2,5 millioner avspillinger totalt, sier Lorentzen. 

Nylig fikk også Lorentzen pris for årets dokumentar under Prix Radio.

- Det var så stas og gøy å vinne. Og konkurransen var kjempesterk. Så jeg hadde ingen takketale på innerlomma.

Les også: NRK knuser alle rekorder med «Mysteriet Adam»: - Det er det drøyeste jeg har jobba med 

Hun var nylig i Berlin for å delta i mediefestivalen Prix Europa. Der erfarte hun at meningene i var delte i Europa knyttet til hva som er en god podkast.

- Der hørte podkastprodusenter fra andre land i Europa på første episode av «Mysteriet Adam». Noen likte den, men andre følte jeg meg veldig misforstått av. Jeg ble sablet ned av noen av dem som ikke så den samfunnsmessige verdien av å utforske historien til Barbora Skrlova, som «Adam» egentlig heter.

- Hvem er det som har fasiten på hva som er en god podkast da?

- Vi ser veldig mye på tall. Hvis en podkast treffer opp mot 400.000 lyttere per episode, som Adam gjorde, er det en grei pekepinn. Og særlig når man går inn i tallene og ser på demografi. Adam ble en stor snakkis i norske skolegårder. NRK har jo som mål å nå yngre.

«Mysteriet Adam» ble også parodiert, blant annet av  NRKs egen humorpodkast, «Desken brenner» som hang seg opp i Lorentzens stemmebruk.

- Jeg har sittet bak et tastatur i 20 år. Så om jeg i det hele tatt har noe foran eller bak en mikrofon å gjøre, det kan man lure på. Men det er jo et fag man må lære seg, og teste og prøve litt. Og det er jo smak og behag her også. Men jeg tenker at podkast er et veldig intimt medium i øret. Jeg vil gjerne at det skal oppleves som å høre på en engasjerende venn, sier hun.

- Det er litt utfordrende. Jeg vil ikke høres ut som en anonym nyhetsoppleser, men jeg får også kjeft hvis jeg høres ut som en overtydelig barnehageansatt.