Hvor saken nå står er uklart, for på den ene side sier kulturministeren at «regjeringen har [..] kommet til at det ikke fremmes forslag om medfinansieringsplikt nå» i påvente av forhandlinger i OECD. Samtidig skal forslaget også behandles i Stortinget før det kan bli en ny lov regjeringen legger frem, noe også regjeringen skriver i budsjettet. 

- Jeg reagerer imidlertid på at de, når de omtaler OECD-forhandlingene, ikke viser til at forhandlingene i sommer ikke førte fram. Dette er jo en ordning som kulturministeren selv har sagt at hun ønsker å få på plass, og når regjeringen fortsatt ikke har innført en medfinansieringsplikt for strømmetjenesteaktører, på tross av bred støtte fra en samlet bransje, burde den tekstlige omtalen i budsjettframlegget vært mer tydelig på hva ordningens positive effekter vil være, både for like konkurransevilkår for norsk bransje, men også for å sikre at strømmeaktørene som har omsetning i det norske markedet forpliktes til å bidra til et minimum av nye norske produksjoner, sier Kringstad.

Mange i bransjen trodde en løsning skulle komme før sommeren, men i slutten av juni satte regjeringen på nytt foten ned for ordningen som årlig ville tilført norske film- og TV-produsenter over 200 millioner kroner i frisk, privat kapital fra globale strømmeselskaper som Netflix, Disney, HBO og Amazon med kontoradresse utenfor Norge.

Det skjer på en tid der både omsetningen til landets største TV- og filmprodusenter stuper og antallet programmer som bestilles faller-

- Når det heller ikke er vekst i de statlige bevilgningene, er det viktigere enn noensinne at regjeringen sørger for å innføre systemer som dette, som jo en rekke andre land i Europa for lengst har innført, som kan sikre tilgang på annen kapital og finansiering til norsk film og TV. Medfinansiering er nødvendig for at vi skal kunne ha en bærekraftig, levedyktig bransje med aktivitet og arbeidsplasser i hele landet, sier Kringstad.

Les også: TV-omsetningen stuper med over 600 millioner: - Frykter det blir verre