Norske medier taper kampen om reklame-milliardene: - En forferdelig trist historie

Veksten i det digitale reklamemarkedet fortetter de neste årene, viser fersk rapport om mediemarkedet. Men det er ikke nødvendigvis godt nytt for Schibsted og Amedia.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist
Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Kampen om annonsepengene hardner til både globalt og i Norden og det er store summer det er snakk om. Globalt anslår konsulentgiganten PWC at verdens annonsemarked vil passere 1.000 milliarder dollar i 2026, rundt regnet 10.000 milliarder norske kroner eller et halvt norsk oljefond, og reklameinntektene blir stadig viktigere for medier- og underholdningsindustrien.

PWCs nyeste prognose, lagt frem på Kampanjes store mediekonferanse «Media Business 2024-2028», viser at reklameomsetningen globalt er i ferd med å bli den største inntektskilden til industrien i årene som kommer, og annonser har for lengst passert pengene vi bruker på medier- og underholdning i form av brukerbetaling.

Ser vi på det skandinaviske markedet isolert så anslår PWC at veksten i det digitale annonsemarkedet vil være på rundt 6,5 prosent årlig de neste fem årene og det bør være godt nytt for mediene. Sjefen for alle inntekter i Schibsted-konsernet, Per Håkon Fasting, kan imidlertid fortelle at utviklingen er mer beskjeden for mediekonsernet som nylig skilte lag med rubrikkdelen i Schibsted.

- Utviklingen er flat. Kjedelig flatt i begge markeder, både det norske og det svenske. Men litt bedre i Sverige, sier Fasting.

Schibsted, som eier VG, Aftenposten og svenske Aftonbladet, har i dag en annonseomsetning på i underkant av tre milliarder kroner, og er med det den største norske annonsemaskinen samlet sett.  

Les også: Schibsteds annonsesjef om bruddet med Finn: - Marginal endring

Her kan du se et opptak av debatten som fant sted i regi av MBL på Pressens Hus sist uke og som ble ledet Kampanjes egen redaktør, Knut Kristian Hauger:

Aller Media-topp forteller om negativ annonseutvikling

Konkurrenten Aller Media er også nordisk, men har en annonseomsetning som ligger på rundt en milliard danske kroner, eller rundt 1,5 milliarder norske kroner. Konserndirektør for salg og marked i Aller Media i Norden, Bente Klemtsdal, som allerede har startet det nye regnskapsåret som drar seg fra 1. oktober i 2024 til 30. september i 2025, sier utviklingen her har vært hakket svakere enn hos konkurrenten.

- Vi har hatt litt negativ utvikling. Det har vært en krevende start på året. Vi har noen krevende trafikkposisjoner både i det norske og det svenske markedet, sier Klemetsdal.

- Tror du PWC får rett og at reklameinntektene blir de viktigste fremover for mediebransjen?

- Vi har tett på én million abonnenter i Norden, mye er på papir, men det går veldig bra og jeg tror brukerbetaling kommer til å være en vesentlig del av vår økonomi. Samtidig er annonseøkonomien også veldig viktig for oss. Det er helt avgjørende for å levere gode resultater, sier Klemetsdal.

Les også: Aller Media halverer overskuddet – men ny satsing vokser med nær femgangeren

- Må forbi markedsdirektøren

De to medietoppene møttes under «Markedsdagen» til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) sist uke til en panelsamtale om utviklingen på annonsemarkedet. Der var også daglig leder i Annonsørforeningen, Jan Morten Drange, og styreleder i Mediabyråforeningen, Stian Jansen. Tittelen på paneldiskusjonen var det som i bransjen kalles for «investeringsparadokset».

For i annonsørforeningen egen rapport «Den store annonsørrapporten» står det nemlig at hele 94 prosent av landets annonsør er opptatt av at «norske medier har en positiv utvikling». Feiler ligger med andre ord ikke hos de største annonsørene, mener Anfo-sjefen. 

- Jeg føler veldig med Schibsted og Aller her, men norske annonsører svarer uforbeholdent at de heier på norske medieaktører. Utfordringen her tror jeg ligger i at det er veldig mange mindre aktører som ratter dette helt på egenhånd, og der har Google og Meta en veldig enkel betjeningsmodell å tilby og som gjør det veldig enkelt å kjøpe. Jeg føler ikke at det er på de store annonsørene dette står og faller, sier Jan Morten Drange.

Men selv om de største annonsørene heier på norske medier, sier styreleder i Mediebyråforeningen, Stian Jansen, at reklamekjøperne som betjener de største annonsørene i Norge – mediebyråene - sjelden får beskjed om å konsentrere pengene på norske medier.

- Det er veldig sjeldent, eller nærmest aldri, at det kommer en brief fra en kunde som sier vekt opp andelen norske medier. Det skjer ikke. Derfor tror jeg den diskusjonen må lenger enn markedsdirektøren. Den må inn i styrerommet og selskapene må ta en beslutning om at dette er noe vi vil eller ikke, sier Jansen.

Prat på gangen:

Etter panelsamtalen kunne Per Håkon Fasting, Stian Jansen, Bente Klemetsdal og Jan Morten Drange diskutere utviklingen videre i et marked som er ventet å nå 26 milliarder kroner i Norge. Foto: Eivor Eriksen.

Bremses av EU-reguleringer

Uansett går det feil vei med omsetningstallene til de norske mediehusene. De store internasjonale teknologigigantene Google, YouTube, Facebook, Tik-ok og Snapchat vinner stadig markedsandeler og Google og Facebook alene ventes å ta over ti milliarder reklamekroner av et norsk reklamemarked på rundt 25 milliarder kroner, ifølge tall fra Medietilsynet og IRM.

Klemetsdal peker på prognoser om vekst for sosiale medier og søk på henholdsvis 500 millioner kroner og 420 millioner kroner i år, mens norske medier går tilbake med over 100 millioner kroner.

- Det er en forferdelig trist historie og en forferdelig situasjon å være i, sier Klemetsdal.

Heller ikke hos Schibsted er det lyspunkter å spore.

 - Det er tungt å se på. Enten annonsørenes investeringer er flate eller øker, så får publistene mindre og mindre av det markedet, sier Fasting.

Han mener noe av årsaken til dette er utviklingen som går i en retning der data bare blir viktigere og viktigere og der norske og internasjonale redaktørstyrte må bli tøffere og tørre mer overfor EU og mediepolitikken som ofte ender opp med å favorisere de store, internasjonale techgigantene.  

- Europeiske regulatoriske myndigheter gjør det veldig vanskelig for publisister å bruke data og det er jo bare helt håpløst. Resultat av dette er at mange av investeringene på Google bare blir værende mer og mer inne i deres egne økosystemer, og ser du kvartalstallene til Google og YouTube så går de nå bare en vei og det er rett opp, mens vi altså ligger flatt, sier Fasting.

Les også: NRK faller på merkevare-måling - nå er Google og Netflix sterkest i Norge

Søk og sosiale medier dominerer digitalt

Det digtiale annonsemarkedet anslås av IRM til å ligge på rundt 19 milliarder kroner. Her ser du IRMs anslag på hvor store de ulike digitale markedene er i 2024. 

  • 6.479
    søk
  • 5.083
    sosiale
  • 3.412
    bannere
  • 3.064
    rubrikk
  • 900
    video

Norske medier taper kampen om reklame-milliardene: - En forferdelig trist historie