Fire av ti redaktører har opplevd press fra annonsører: - De truet med å trekke hele årsbudsjettet

Men redaktørpanelet som diskuterte uheldig innblanding fra annonsørene mener problemet var større før.

Publisert / Oppdater

Bror Remen
Bror Remen Journalist

Onsdag og torsdag denne uken inviterer Norsk Redaktørforening sine medlemmer til det årlige høstmøtet. Under det første møtet ble Redaktørforeningens ferske undersøkelse blant medlemmene presentert. Her kom det frem at 15 prosent av redaktørene har opplevd problematisk innblanding fra eierne og 40 prosent har opplevd press fra annonsører som ønsker å påvirke journalistikken. 

VGs sjefredaktør Gard Steiro, som var invitert  til å diskutere undersøkelsen, sier at han ikke utsettes for press fra annonsører som ønsker å påvirke journalistikken i en bestemt retning. Likevel skjer det nok forsøk på det, innrømmer han.

- Jeg tror nok annonsørene kommer til oss, de kommer bare ikke til meg, de kommer til andre steder i organisasjonen, men det løses andre steder som i annonseavdelingen som er trent til å løse dette. Og jeg har inntrykk av at annonsørene er blitt mer profesjonaliserte. Da jeg jobbet i Bergens Tidende så synes jeg det skjedde ganske ofte, at for eksempel hvis vi hadde en negativ bilomtale så truet de med å trekke hele årsbudsjettet. Jeg tror det har med at jo mindre forholdene er, jo lettere er det å ta kontakt med en redaktør, sier han. 

Kirsti Husby, ansvarlig redaktør i Adresseavisen, har merket en endring hos annonsørene. 

- Det har ikke vært mye problemer i det siste, men tidligere var det annerledes, så det har forandret seg. Jeg kan ikke huske at jeg som redaktør har opplevd en situasjon hvor en annonsør truer med å trekke seg fordi vi skal gjøre sånn og slik. Må langt tilbake i tid for det. Det har jo skjedd også i Adressa, det er ikke noen tvil om det, men det har vært lite av det, sier hun. 

- Vi er på topp i verden

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, styrte diskusjonen blant medieledere fra blant annet Schibsted og Amedia, og prøvde å få svar på om de så på tallene som problematiske og da særlig  uheldig innblanding fra eierne, selv om tallet er var enda lavere enn det man opplever fra annonsørene. 

- Vi skal være ganske stolte over disse resultatene. Det er jo gode resultater vil jeg si. Det virker som det er en god relasjon mellom eiere og norske medier, sier Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør Schibsted.

Tveitnes mener at undersøkelsen viser at forholdet mellom eierne og redaksjonene i Norge er bra, og at press fra aksjonærene ikke er noe stort problem

- Jeg ville sagt at når 85 prosent synes at det er ganske bra, så ville jeg heller grepet tak i det. Jeg vil også si at den norske mediebransjen er ganske privilegerte. Vi er på topp i pressefrihet i verden. Det skal vi være stolte over, sier hun. 

Les også: Avslører innblanding fra eiere i ny redaktør-undersøkelse: - Alvorlig og bekymringsverdig, mener varsler

Fagpressen kan oppleve et press fra eierne som et ganske dagligdags problem, det ligger litt i sakens natur, tror jeg. Katharine C. Williams, Tidsskrift for Norsk psykologforening

- Fagpressen kan oppleve et press

Likevel er det ikke helt fritt for utfordringer når det gjelder samspillet mellom eierne, redaktører og journalistikken. Press fra eierne kan vise seg på andre måter enn direkte styring. Positive tilbakemeldinger og ros på journalistikk fra eierne kan også oppleves som problematisk

- Fagpressen kan oppleve et press fra eierne som et ganske dagligdags problem, det ligger litt i sakens natur, tror jeg. Positive tilbakemeldinger fra eierne kan fort få en slagside. Hvis eieren kommer med masse penger for at vi skal hente en haug med frilansere skal lage en bestemt sak så kan det oppleves som et press for oss. Fra eieren kan oppleves som et positivt bidrag, sier Katharine Cecilie Williams, sjefredaktør Tidsskrift for Norsk psykologforening

VGs sjefredaktør likte ikke at såpass mange redaktører opplever at eiere vil styre redaksjonene.

- Jeg var ikke så positivt overrasket over undersøkelsen, jeg synes 15 prosent er et ganske høyt tall. Eierne bør mene minst mulig om journalistikken, og særlig om enkeltsaker, sier Steiro.

Diskuterte annonsørpåvirkning:

- Jeg tror nok annonsørene kommer til oss, de kommer bare ikke til meg, sa VGs sjefredaktør Gard Steiro. Her sammen med redaktørkollega Kirsti Husby i Adresseavisen. Foto: Skjermdump.

Trakk frem Skogen Lund-kritikken

VG-redaktøren tror at han selv var blant de 15 prosentene som svarte ja på spørsmålet om at han hadde opplevd nettopp eierstyring. Men han mente at Tangen-saken hvor konsernsjef i Schibsted Kristin Skogen Lund åpent kritiserte VGs dekning av Nicolai Tangen i forkant av at han ble utnevnt til toppsjef i Oljefondet opplevdes som eierstyring.

- Det er det eneste eksempelet jeg har på at noen av eierne har gått direkte inn i en sak og ment noe negativt om journalistikken i VG på saksnivå. Det er det eneste eksempel på at der gikk man over, sier Steiro.

Les også: Schibsted-sjefen angrer på kritikken av VGs Tangen-dekning

Steiro tror ikke eierstyring er et stort problem i norsk presse. Likevel kan eierne prøve å påvirke redaksjonene på andre mer fordekte måter enn rent press. 

- Det er klart at hvis du gjentatte ganger får ros fra eierne for journalistikken på et spesielt tema, så kan jo det være en form for påvirkning som du ellers bør være obs på, sier han.

- Hvor fri er du egentlig

Gard Steiro peker på at utvikling av teknologi og algoritmer har fått en større påvirkning i journalistikken, og at det er denne problemstillingen man i større grad må diskutere fremover. 

- Den inngripenen vi får nå skjer ikke ved en telefon fra en styreleder til redaktøren. Det kan i stedet komme gjennom en algoritme som påvirker prioriteringer og påvirker redaktørinstituttet på en helt annen måte enn tidligere, sier Steiro.

VGs redaktør trekker frem at medier gjerne omtaler seg som en frie og uavhengige, og trakk frem som eksempel Dagen Næringsliv som har en «fri dagsavis» i sin kolofon. 

- Hvor fri er du egentlig da på sikt som redaktør hvis det er algoritmer som i større grad styrer utvelgelsen på fronten for å optimalisere annonsesalg. Hva gjør det med redaktørinstituttet når inntekter og kostnader løsrives helt fra hverandre og de redaksjonelle ressursene styres av brøker og ikke så mye annet. Det påvirker friheten til avisene og dermed friheten til redaktørene. Og de diskusjonene mener jeg er viktigere og mer kompleks enn diskusjonen om eiere som tar en telefon til redaktøren. Det tror jeg skjer i veldig liten grad i de største konsernene, sier han.

- Løses andre steder

Også konserndirektør i Amedia, Pål Nedregotten mener at teknologi har fått en større og helt ny påvirkningskraft i redaksjonene.

- Jeg tror den problemstillingen om algoritmer som Steiro løfter frem er ekstremt viktig og utfordrende. Vi er veldig bevisste på dette de av oss som tar disse beslutningene og vi har avdelinger som jobber med dette. Men likevel er det her vi lett at vi kan gå på en smell i fremtiden, sier Pål Nedregotten. 

Undersøkelsen viste også at fire av ti redaktører sier at man sjelden eller aldri diskuterer mulige dobbeltroller og bindinger i redaksjonen. Redaktørforeningen møtes også til nytt møte i morgen, torsdag 3. november.

Fire av ti redaktører har opplevd press fra annonsører: - De truet med å trekke hele årsbudsjettet