Rundt 40 prosent av opplaget er i dag abonnentsbasert, kan Ulf André Andersen fortelle. Fortsatt er det ganske stor forskjell på prisen av det digitale abonnementsproduktet og på printutgaven, som koster henholdsvis ti kroner i uka og 259 kroner for ti utgaver. 

- Vi ser litt på prisingen av det digitale produktet, men det som er viktig er at dette er en strategisk tilnærming for oss. Når vi får stadig flere abonnenter tilegner vi oss også kundedata som vi kan bruke til å konvertere leserne til digitale brukere, sier han. 

- Vi jobber med å få bladabonnentene til også å bruke oss digitalt. Nå har vi kundedataene i motsetning til når vi hadde nesten utelukkende løssalg. Da visste vi ikke så mye om leserne våre, fortsetter han. 

Alle smitterverntiltakene til helsemyndigheter og regjering har også spilt inn, mener Andersen. 

- Folk holder seg hjemme, men går fortsatt i butikken og plukker med seg en utgave gjennom løssalg. Men med økt abonnement blir vi mer stabile på opplag. 

Det er ingen lek å drive med forlagsvirksomhet i ukebladmarkedet og da Mediebedriftenes landsforening (MBL) la frem opplagstall tidligere i år, viste tallene at ni av de ti største bladene mistet opplag. Se og Hør tirsdag mistet den gang snaue to prosent av opplaget og landet på 95.330. Det er de siste offisielle tallene til kjendisbladet. Fredagsutgaven endte sist gang på i overkant av 30.000 solgte blader. 

- Vi har stabilisert oss og der vi sist hadde i underkant av 100.000 etter en liten nedgang, så øker vi nå et sted mellom null og fem prosent. Men på fredagsutgaven går vi nok litt ned, sier han.  

- Med en større abonnementsbase så svinger det kanskje ikke like mye? 

- Det ligger en base i bunnen, men vi ser også at med gode oppslag så får det store utslag på inntektene, sier han. 

- Har det vært mange gode oppslag i Se og Hør det siste åre? 

- Det har bare vært gode oppslag, sier han. 

Fortsatt er det slik at Se og Hør selger flest blader i høytidene, som jul og påske, og i sommerferien med sine oppslag om norske kjendiser, og ikke minst de kongelige. Der har det skjedd mye det siste året av både triste saker og gladsaker, med både bortgangen til Ari Behn, prinsesse Märthas nye kjæreste Durek Verret og kongens 80-årsjubileum. 

- Kongefamilien leverer fortsatt? 

- Det er spennende når det skjer nye ting i kongefamilien. Det gir utslag på salget, sier Andersen. 

- Og da er Se og Hør fortsatt god for de danske eierne? 

- Se og Hør kommer til å dominere det norske bladmarkedet i mange år ennå, ja.

- Tror du det er mulig å vokse mer på papir igjen? 

- Det er kjempehyggelig hvis det fortsetter å gå videre oppover, men jeg tror ikke på noe comeback for papir. Det viktigste her er at opplaget stabiliserer seg på dette nivået også får vi mer tid på å tilpasse oss den digitale transformasjonen. Men det er gøy at vi vokser på alle plattformer, både papir, nettsiden, TV og på pluss-satsingen. Akkurat nå er vi veldig stolte over at alle pilene peker oppover. Men samtidig så er vi ydmyke for det er ikke helt tiden for å feire. Det gir en bismak når landet ligger nede og vi vet at det det er mange som sliter, sier han. 

Se og Hør er del av Aller Medias bladportefølje som foruten kjendisbladet består av titler som KK og Allers, men det er Se og Hør som er den største forretningen med en omsetning på rundt 300 millioner kroner av en samlet inntektsside på en halv milliard kroner (2019-tall). Andersen vil ikke dele noen nøyaktige omsetningstall nå i påvente av Aller Medias endelige resultatregnskap. 

- Hvordan har dere merket koronakrisen? 

- Utfordringen for oss rundt korona er at det skjer veldig lite. Det er for eksempel ingen premierer når når alt av kulturtilbud er tatt ned. Men vi så tidlig hva som ville komme og at det ville bli store forandringer og da gjorde vi en kjempeinnsats med tanke på å bunkre opp noen «historiske» saker eller «hjemme oss»-reportasjer som vi flyter på enda. Det er god planlegging som redder oss.

Se og Hør har alltid fulgt en resept som består av en miks av kjendissaker og «human touch», men Se og Hør-redaktøren, som tidligere var krimjournalist i Dagbladet, sier han savner ett stoffområde spesielt. 

- Vi skulle vært bedre på krim. 

- Er det noen nye kjendiser i Norge? 

- Ja, jeg kan trekke frem et eksempel og det er Herman Flesvig. Fordelen til Se og Hør er at vi følger lineær-TV så når lineær-TV også vokser, har det betydning for oss for da vet enda flere hvem kjendisene er. Men det som er fascinerende med Flesvig er at han fanger alle målgrupper, både barnebarn og bestemødre benker seg foran skjermen og det er ikke så mange slike kjendiser som klarer å tiltrekke seg alle målgrupper. Det er veldig morsomt at det kommer opp nye talenter. 

Fremover sier Se og Hør-redaktøren at de har satt seg noen store mål om både økt trafikk på nettsiden som i dag ligger på rundt syv millioner sidevisninger og på TV-siden hvor det er nesten 70.000 startede strømmer i den samme perioden. I tillegg skal det satses mer på Pluss-desken der Andersen lover flere store nyheter fremover. 

- Vi er ikke så opptatt av lesertall, det er opplaget vi følger tett. Det er der pengene ligger, enten det er på print eller digitalt, sier Andersen.