Kjersti Løken Stavrum mener fremgangsmåten NRK-redaksjonen her har lagt seg på, er uetisk.

- Jeg er ikke sjef for presseetikken i Norge, men helt uavhengig av det, er det uetisk. Det er denne typen handlinger vi nå forsøker å få ansvarliggjort hos teknologigigantene, å få Facebook til å rette opp. Da gir det ikke mening at NRK gjør dette, sier Stavrum til Kampanje.

Stavrum legger også til at da Lillestrøm-episoden ble diskutert, trodde man det kun var snakk om skolevalget - og ikke flere tilfeller. 

- Om alle episoder handler om manipulasjoner uten samtykke, har de også manipulert debatten. Da vi diskuterte Lillestrøm, trodde vi det bare var Lillestrøm. De burde sagt at det er hele ideen, sier Stavrum.

Stavrum mener man klarte å «redusere skaden» med Lillestrøm-episoden.

- Vi klarer å redusere skaden fordi det er et slags laboratoriumeksperiment, men ingen andre kan gjøre det samme. Det ville være en medieaktivitet som ville vært helt ut av kontroll, sier Stavrum.

Prosjektredaktør for «Folkeopplysningen», Jan Egil Ådland, må dermed på nytt forsvare programmet som skapte storm i forbindelse med skolevalget på Romerike. Han sier bakgrunnen for eksperimentet, som ligger til grunn for den nye episoden, var «å vise hvor mye informasjon som ligger åpent ute på nett om en helt vanlig person».

- Vi ville se om vi kunne bruke denne informasjonen, som vi fant på lovlig vis, til å få denne personen til å ta et valg han selv så på som utenkelig. Dette gjorde vi for å simulere hvordan de store aktørene bruker denne informasjonen, og mye, mye mer, til å påvirke oss i retning av produktene til de som betaler for å få vist sin reklame på deres plattform, sier Ådland til Kampanje.

- Dette gjelder åpenbart når vi skal velge sjampo eller tv, men også når vi tar de virkelig store valgene som valg av studiested eller politisk parti, legger Ådland til.

Han mener det allerede «har kommet klart frem at denne sesongen handler om manipulasjon».

- Det har vi sagt siden lenge før premieren, fortsetter Ådland. 

Prosjektredaktør Ådland forteller at virkemidlene brukt i «Sosiale Mehdi» føyer seg inn i en lang tradisjon med skjult kamera på TV.

- «Folkeopplysningen», og mange andre programmer, bruker eksperimenter av denne typen som et virkemiddel for å fortelle gode og viktige historier, sier Ådland.

Han mener det viktigste i en slik opptakssituasjon er «ikke å utsette de medvirkende for noe som man ikke på forhånd tenker at de vil tåle.»

- «Folkeopplysningen» gjorde en grundig casting-prosess før de valgte Mehdi til dette eksperimentet, og gikk også gjennom opplegget med Mehdis bror, som mente at Mehdi ville synes at dette var veldig gøy og ingen stor belastning, fortsetter Ådland.

- Mehdi var selv kjempefornøyd da han forlot opptakene og har ikke opplevd noe ved dette opptaket som problematisk. Han har også vært med på gjennomsyn av episoden i god tid før den ble ferdigstilt, legger han til.

Kjersti Løken Stavrum reagerer imidlertid på manglende informert samtykke. Ådland forklarer at Ettehadulhagh på forhånd hadde sagt ja til å bli filmet og at han var positiv til å medvirke på tv.

- Det viktige her er at vi har et informert samtykke fra Mehdi før publisering, etter at han har fått vite at han har blitt lurt. Episoden ville naturligvis ikke blitt publisert uten hovedpersonens informerte samtykke, forteller Ådland. 

- Det er for øvrig vanskelig å lage skjult kamera med informert samtykke før opptak. Mehdi hadde sagt ja til å bli filmet og var positiv til å medvirke på tv, men visste ikke om riggen rundt, legger prosjektredaktøren til.

Ådland forteller at de har vært i kontakt med Mehdi også i etterkant av innspillingen.

- «Folkeopplysningen» gjorde grundig research for å finne en robust, ressurssterk og egnet person som også søkte oppmerksomhet og ønsket å være med i et tv-program. Opptakene og avsløringen skjedde i løpet av èn dag, og redaksjonen har vært i kontakt med Mehdi flere ganger i etterkant. Han ser fortsatt på dette som en positiv erfaring, sier Ådland.

- Involverer samtlige episoder manipulasjon uten forhåndssamtykke?

- Det gjelder i størst grad de to første episodene. I begge disse episodene hadde imidlertid «Folkeopplysningen» en informert person på innsiden. I «Sosiale Mehdi» var det Mehdis bror. I episode tre sjekker Andreas Wahl om han kan lure kunstinteresserte med sine egne kunstverk, mens i siste episode forklarer vi at også seerne kan bli lurt av ting de ser på tv og nett, forteller Ådland.

Tidligere denne måneden twitret Stavrum at «Folkeopplysningen» ikke besto lakmustesten. Stavrum utdyper til Kampanje hvorfor hun syntes programmets fremgangsmåte er helt feil.

- Hvis pressen gjør gode ting så lærer vi av hverandre. I denne saken er det nei for guds skyld. Ingen kan gjøre dette. NRK skulle ikke ha gjort det og ingen bør gjøre dette. Sjekkspørsmålet er; er dette noe andre medier bør gjøre, kan lære av og bli inspirert av? Nei, snarere tvert i mot, sier Stavrum.

- Har NRK et større spillerom enn andre medier?

- Nei, tvert i mot. De er en stor medieaktør med enorm innflytelse og som har valgt å manipulere elever og andre uten deres samtykke. Det er en handling som vi under alle andre omstendigheter prøver å anstrenge oss maksimalt for å hindre. Det er det de har gjort. Jeg klarer ikke å finne noen fine ting å si om det, sier Stavrum.

Hovedpersonen selv, Mehdi Ettehadulhagh, sier til Kampanje at han ville gjort det hele igjen.

- Jeg syntes det er veldig viktig og veldig bra tema å få frem, snart i 2020 og alt er digitalt. Konseptet elsker jeg selvfølgelig. Det er veldig bra de tok det frem på den måten, sier Ettehadulhagh til Kampanje.

Ettehadulhagh mener et informert samtykke ikke hadde vært mulig.

- Selvfølgelig kan de ikke si i forveien at de skal «lure» meg, det er jo hele meningen med programmet. Alt som var på den tavla er allerede ute på sosiale medier. Det er ikke noe som har blitt vist som jeg ikke ville. Det er jo tv, så det er underholdning til slutt, og det skjønner jeg også. Jeg vet måten de har gjort det på er for underholdning og er jeg helt ok med, sier Ettehadulhagh.

- De har oppspilt hvor viktig det var at jeg skulle få den rollen, mer enn hva det betyr for meg i virkeligheten, det er jeg 100 prosent ok med. Igjen det er underholdning og det som er viktigst er meldingen eller temaet. Det er det som ikke skal bli glemt, man må ikke bli distrahert av detaljene, men se det større bilde, fortsetter han.

Samtidig tror han ikke alle ville taklet et slikt eksperiment like bra. 

- Jeg kan se at det er mange som ikke ville klart å være i den situasjonen som jeg var i. Det er sikkert derfor de valgte meg. Hadde de valgt noe som var litt mer viktig for meg, som medisinutdanningen, så ville det kanskje vært mye verre om de messet med det. Men jeg driver jo med skuespill som hobby og vi får jo nei hele tiden. Hadde det vært noe innnenfor medisin eller noe invesetor, det ville kanskje skadd litt mer. Men det her var helt ok.  Jeg lo masse og møtte veldig mange kule mennesker. Jeg ville gjort det igjen, forteller Ettehadulhagh.

Episoden «Make Lillestrøm Great Again» mottak flere klager i Kringkastingsrådet. Da Kampanje kontakter rådssekretær Erik Skarrud forteller han at «Sosiale Mehdi» ikke har mottat noen henvendelser.

- Vanligvis kommer reaksjonene ganske fort etter at et program er sendt eller lagt ut i NRK TV, av og til kommer de også før programmet er sendt. Så langt er det ikke kommet noen henvendelser om episoden «Sosiale Mehdi», sier Skarrud til Kampanje.