Annonsenedgang rammer Schibsted-aviser: - 2023 blir ikke noe festår

Samtidig fortsetter krisen i papirøkonomien å gjøre seg gjeldende. - Papirprisene har vært hovedutfordringen, sier Schibsted-redaktør.

Publisert / Oppdater

Nafisa Zaheer
Nafisa Zaheer Journalist
Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Landets største mediekonsern sliter med lønnsomheten og i går kom Schibsted med et overraskende resultatvarsel på sin kapitalmarkedsdag på Mesh i Oslo. Der forberedte de nemlig medier og investorer på et negativt driftsresultat for nyhetsmediene når resultatene for årets første kvartal legges frem senere i vår.

- Det er ikke til å stikke under stol at nyhetsmediene er i røft farvann akkurat nå, sa konsernsjef Kristin Skogen Lund innledningsvis i sin presentasjon.

Finansdirektør Ragnar Kårhus anslo underskuddet for Schibsteds mediedivisjon til å havne et sted mellom 20 og 40 millioner kroner i minus for mediekonsernet som gir ut aviser som VG, Aftenposten og E24 i Norge. Dermed ligger det an til en resultatforverring på drøye 100 millioner kroner for Schibsted-mediene når mediekonsernet legger frem tallene senere i år.  I presentasjon begrunnet Schibsted den kommende resultatsvikten med at de samlede inntekstrender har blitt verre sammenlignet med fjerde kvartal, drevet av «en akselererende nedgang i papirvirksomheten og digital annonsering.»

Sjefsredaktøren i Aftenposten, Trine Eilertsen forteller Kampanje at «økte papirpriser har vært hovedutfordringen for avisen» og at de tøffe tidene nå møtes med sparetiltak.

- Det, og økte energikostnader, bidro til at vi kuttet papirutgaven søndag. Det er vårt største og viktigste kostnadsgrep nå. Det, og nytt trykkeri i Vestby, gjør mye for oss, sier Eilertsen.

Dermed fortsetter utfordringene fra i fjor med økte priser på papir etter at forhandlingene mellom MBL og papirprodusentene endte med et prishopp på nærmere 25 prosent. Dermed hadde prisene mer enn fordoblet seg på ett år og nådd et rekordhøyt nivå. Flere Kampanje snakket ved inngangen til det nye året trodde imidlertid på bedre priser utover 2023, men det kan det nå virke som ikke er tilfelle.

Les også: Mener toppen er nådd etter ny vekst i papirprisene: - Vi forventer fall utover 2023

Du vet du er i trøbbel i Sverige når svenskene reiser over grensen til Norge for å handle matvarer. Per Håkon Fasting, annonsedirektør i Schibsted

- Kostnadene har steget

Aftenposten er derfor ikke alene med å merke inflasjonen på kroppen. Lønnsomheten knyttet til å gi ut en papiravis er under press i hele bransjen, også i en annen stor Schibsted-avis, Stavanger Aftenblad.

- Det handler om at kostnadene både for papir, trykk (energi), distribusjon og arbeidskraft har steget samtidig som annonseinntekter i papiravisen har falt, sier Kjersti Sortland, sjefsredaktør i Stavanger Aftenblad. 

Sortland forteller at Aftenbladet har gjennomført kostnadstiltak med betydelig effekt allerede fra første kvartal i år.

- Vi har eksempelvis sagt opp noen eksterne avtaler, latt være å erstatte ansatte ved naturlig avgang, vi har flyttet deadline for papiravis og har generelt streng kostnadskontroll, sier hun Sortland til Kampanje.

Hun har likevel tror på at papiravisen har livets rett.

 - Papiravisen er fortsatt en elsket utgave for over 26.000 daglige abonnenter og husstander. Den må fortsatt røktes med kjærlighet, og det får vi til med en dyktig stab, sier hun.

 

 

Merker prispresset:

Sjefredaktøren i Aftenposten, Trine Eilertsen, sier utfordringene med stadig dyrere papirpriser merkes i regnskapene. Her Eilertsen under en seanse på Nordiske Mediedager for noen år siden. Foto: NMD.

- Annonsemarkedet følger BNP

Men også på annonsesiden er det tøffe tak. Nylig slapp mediebyråene sine annonsetall for årets to første måneder og de viste en nedgang i totalmarkedet på drøye fem prosent, men rundt ti prosent tilbakegang for digitalt og papir. Schibsted konserndirektør for annonser, Per Håkon Fasting, sier utviklingen i reklamemarkedet blant annet henger sammen med utviklingen i bruttonasjonalprodukt (BNP).

- Annonsemarkedet følger BNP med tilnærmet 100 prosent korrelasjon. Det har vi masse data på. Men annonsemarkedet reagerer raskere enn utviklingen i BNP. Det slår ut på annonser litt før det slår ut i makroøkonomien så når BNB går tilbake så har vi allerede merket det på annonser. På samme måte kommer oppgangen først i reklamemarkedet, sier Fasting.

Altså så preges utviklingen i annonseøkonomien av hvor mye penger folk til enhver tid har tilgjengelig i lommeboka.

- Om ikke det er full stopp så er situasjonen nå den at den norske lommeboka er litt mindre tilgjengelig på grunn av relativt høye renter og høyere strømpriser. Det er den andre forklaringen. I tillegg så spiser inflasjonen også opp veldig mye og det ser vi særlig i Sverige som ikke har fått tak på inflasjonen. Du vet du er i trøbbel i Sverige når svenskene reiser over grensen til Norge for å handle matvarer, sier Fasting.

Annonsesjefen:

Annonsesjefen i Schibsted, Per Håkon Fasting, er ikke så overrasket over tilbakegangen i annonsemarkedet og sier reklameinvesteringene alltid følger utviklingen i makroøkonomien og dermed også folks lommebøker.

- 2023 blir ikke noe fest-år

At det er nedgang på annonser, overrasker derfor ikke Schibsteds annonsedirektør, og særlig ikke når en vet at årene 2021 og 2022 ble svært gode reklameår for mediegiganten og at man derfor sammenligner med historiske høye investeringsår i annonser og reklame. 

- Litt enkelt kan vi si at totalmarkedet i alle år har vokst jevnt og trutt med et par-tre prosent årlig også får vi en kjempeboom på annonser de siste to årene der markedet går 12-18 prosent. Det kom et kjempeløft og vi var på historisk høye nivåer i fjor, sier Fasting.

- Har 2023 utviklet seg verre enn hva man trodde på starten av året?

- En håper alltid på det beste, men vi har jo sett at det har kommet og justert på kostnadene innenfor fornuftige rammer, men ikke mer enn at vi står klare når det snur. I Schibsted investerer vi i annonseproduktene våre og vi kommer til å lansere mye nytt og spennende om ikke lenge. Samtidig ser vi at vi holder markedsandelene i Sverige og øker noe i Norge, sier han.

- Blir det ruglete frem mot sommeren?

- Ja, det er grunn til å tro det. Jeg tror det personlig kan komme til å snu i tredje eller fjerdekvartal, men det er det jo ingen som vet. Men uansett så kommer nok ikke 2023 til å bli et fest-år, sier Fasting.

 

Gjør sparetiltak:

Sjefredaktøren i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, kutter der det er mulig å kutte for å møte det økte prispresset.

Annonsenedgang rammer Schibsted-aviser: - 2023 blir ikke noe festår