Saken som har blitt omtalt mest i norske medier er saken om tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen. Hele 1.800 oppslag ble laget om henne og hennes pendlerbolig. Kjell Ingolf Ropstads sak ble omtalt 1.300 ganger, mens den ferskeste saken om Hadia Tajik ble omtalt 1.000 ganger.

- Det er stortingspresident Eva Kristin Hansens avgang i november 2021 som så langt har fått mest omtale i norske medier. 17. november avslørte Adresseavisen at Hansen hadde brutt reglene knytte til den samme pendlerboligordningen som førte til Ropstads avgang to måneder tidligere. Allerede 18. november kunngjør Hansen sin avgang. Vi ser at til tross for den raske saksutviklingen er det publisert hele 1.800 norske medieoppslag i tiden rundt Hansens avgang, sier Lindebjerg.

Til sammenligning tok det 14 dager fra det første oppslaget om Ropstad til han gikk av. Likevel var det hele 500 flere oppslag rundt Hansens pendlerbolig enn Ropstads. Den nyeste pendlerboligsaken, rundt Hadia Tajik, har blitt omtalt 1000 ganger av norske medier. Aas Olsen forteller at det er vanskelig å mene noe kvalifisert, men gjetter seg fram til at Hansen fikk mest omtale fordi hun var Stortingspresident og at politikere fra flere partier derfor var meningsberettiget.

- Hansen var tillitsvalg for hele Stortinget, mens Tajik-saken først og fremst var et spørsmål om tillit internt i Arbeiderpartiet. Dessuten måtte jo Tajik-saken naturlignok vike for krigen i Ukraina, sier Aas Olsen.

- Jeg tror kanskje også at Hansen og Ropstad fikk mer omtale fordi deres saker var mer aktuelle, mens det Tajik ble mest kritisert for lå lengre tilbake i tid, fortsetter han.

Kampanje har prøvd å få en kommentar fra Eva Kristin Hansen som ikke ønsket å stille til intervju.

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen forteller til Kampanje at hun er overrasket over at det er Hansen-saken som har fått mest omtale, men ikke så overrasket over at det er de som ligger på toppen av omtalelisten.

- Angående Hansen-saken så kan det ha vært sånn at den ble dekket bredere av flere medier, mens Ropstad var det vi som holdt i, i stor grad. Det er interessant å se hvordan dynamikken er i disse sakene, sier hun.

Hun legger til at NTB-saker basert på Aftenpostens journalistikk. Dermed kan andre medier bruke disse sakene som Aftenposten først vare ute med.

- Jeg tror nok ikke det er laget 1000 saker på ren journalistikk om dette, sier Eilertsen.

- Hvorfor er Aftenposten så opptatt av disse sakene?

- Nå er det vi som har eid dette sakskomplekset. Vi breaket saken om Ropstad først og hadde saker om det rundt valget. Deretter fulgte vi nøye med på Hansen og Tajik. Dette sakskomplekset har vært vår graveinnsats.

Hun forteller videre at dette sakskomplekset treffer både journalistikkens grunnverdier og lesernes engasjement.

- Dette er saker som går på tillit til de folkevalgte. Det er av stor interesse for leserne og er kjernen av oppdraget til journalistene, sier Eilertsen.

- Kan leserne forvente flere saker om pendlerboliger?

- Som alltid velger jeg å ikke kommentere upublisert materiale. Men vi kan jobbe med tips som kommer inn eller spor, sier Eilertsen og fortsetter:

- Jeg er uansett veldig stolt av innsatsen vår. Dette startet jo med at vi gravde i reiseregninger, stortingsregnskapet og hvordan de forskjellige ordningene har blitt brukt. Nattsiden med dette, som er dumt, er at tilliten til de folkevalgte faller. Den lyse siden er at det bare kan bli bedre. Ved å gjøre dette blir tilliten bedre i fremtiden, avslutter Eilertsen.