(Saken er oppdatert: Kampanje kom tidligere i dag i skade for å skrive at den samlede verdiskapningen fra den norske PR-bransjen var på tre milliarder kroner. Etter nærmere gjennomgang av tallene og basert på Menons utregningmodell for verdiskapning, er dette tallet blitt nedjustert. Det korrekte tallet skal være 1,5 milliarder kroner. Alle øvrige tall var i korrekt gjengitt i saken).
Etter å ha fått mye verbal juling fra flere av landets største partier, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet, kan landets PR-rådgivere og konsulenter nå finne trøst i en ny Menon-rapport, som er utarbeidet på oppdrag fra NHO-tilknyttede Abelia. I rapporten settes det et tall på verdiene som skapes i landets konsulentselskap, advokatkontorer og kommunikasjonsbyråer, og det er ikke småpenger.
Hele 132 milliarder kroner verdsettes verdiskapningen til, og det spås samtidig en vekst på 75.000 nye konsulent- og rådgiverjobber fremover. Det er andre gangen denne rapporten gjennomføres og siden sist, tilbake i 2017, har verdiskapningen økt med 24 milliarder kroner fra landets konsulenter.
Les også: Slakter ny PR-rapport: - Bestilt for å vise at konsulentene er viktig
- Konsulentbransjen har vært en politisk hakkekylling i mange år og for Abelia er det viktig å bringe inn fakta i denne diskusjonen, både med tanke på hva denne næringen gjør og hvilken betydning rådgiverbransjen har. En av fem nye jobber i privat sektor kommer i rådgiverbransjene, sier næringspolitisk direktør i Abelia, Nils-Ola Widme, til Kampanje.
Han sier rådgiverbransjen er en av de næringene som er blant de største i landet og som vokser raskt.
- Det er store bransjer som rådgiverbransjen må sammenlignes med. Men de samme målene på verdiskapning, er det bare olje og gass, bygg og anlegg, industri og den maritime nøringen som er større. Konsulentbransjen er større enn både sjømat og reiseliv, sier Widme.
Ifølge Abelia så har Menon definert verdiskapning som «overskudd og lønn».
- Det er det samfunnet sitter igjen med etter innsatsen. Verdiskapning kan måles på ulike måter, men her er tanke se på hva Norge sitter igjen med, definert som overskudd til eierne og lønningene til de ansatte. Begge deler er med å bidra til skatteinntekter og penger brukt i butikkene, sier Widme.