Målet til Senterpartiet er å redusere kravene til «rapportering og detaljstyring» og skape tillit til at offentlige ansatte kan utøve faglig skjønnsutøvelse, forklarer Sp-politikeren.

- Da vil også behovet for konsulentrapporter og tjenester bli mindre, sier hun.

Arnstad vil ikke tallfeste hvor mye de vil redusere konsulentbruken i det offentlige.

 

- Det må bli en jobb for hver enkelt statstråd og departement å begrense kjøp av konsulenttjenester. Vi har ikke noe mål om å komme ned på null, vi skjønner at man må bruke eksterne konsulenter av og til, men det vi har sett er en vekst som ikke lar seg forsvare.

 

- Her stoler dere på hver enkelt statsråd og departement?

 

- Det må gis arbeidsoppdrag til hvert enkelt departement, men departementene er ulik i størrelse og type oppgaver, og det vil variere fra departement til departement hva behovene er.

Når det gjelder bruken av kommunikasjonsrådgivere, skal bruken reduseres «til et minimum» dersom Senterpartiet kommer til makten.

- Hva utgjør et minimum?

- Det er helt umulig å gå opp. Vi sitter ikke med fasit for hvert enkelt departement. Vi konstaterer at kommunikasjonsavdelingene har vokst sterkt de siste ti årene, og det er vanskelig å se for seg at de ikke klarer å gjennomføre kommunikasjonsarbeidet i departementene på egen kjøl, sier Arnstad.

- Hvordan skal Senterpartiet kompensere for verdiskapingen og jobbene som finnes i denne sektoren?

- Det er opp til aktørene selv å bidra med å øke verdiskaping på andre områder. Jeg reagerer på bruken av verdiskaping i denne sammenhengen her. Det de gjør er å selge tjenester. Lager man en offentlig sektor som blir så byråkratisert at det generer denne typen tjenester, må man stille spørsmål ved organiseringen av offentlig sektor. Det kan ikke være sånn at vi skal kompensere privat sektor fordi markedet forandrer seg.

- Abelia mener det foregår en form for kunnskapsdeling mellom konsulenter og oppdragsgivere, hvordan skal Senterpartiet sikre at kompetansen i det offentlige ikke forringes hvis man ikke tar del i denne?

- Det er en merkelig påstand å snakke om kunnskapsdeling. Jeg opplever at det er en måte å prøve å markedsføre seg selv på, for det første er det sånn at jeg tror konsulentrapporter ofte ikke blir brukt som kunnskapsdeling, men for å bekrefte en oppfatning eller gi mer tyngde til det du selv mener i et departement. Jeg mener fagfolkene i departementene bør ha tillit til egen skjønnsutøvelse. Å stadig be om bekreftelse av en type rapporter utgjør  en utrolig byråkratisering.