Sist gang Statoil gjennomgikk en større endring av merkevaren og fikk ny logo og design, var for nesten ti år siden. Den gang var det de norske desgnerne i designbyrået Scandinavian Design Group (SDG) som stod bak jobben, mens Statoil denne gangen ga jobben til det London-baserte byrået Superunion. Daglig leder i SDG, Anne Marie Brady, tror det var viktig for Statoil med en endring.
- Nytt navn og nytt symbol er et viktig strategisk virkemiddel for å signalisere endring, både internt og eksternt. Det viktige er derfor ikke i denne sammenheng selve navnet og symbolet, men strategien den «nye merkevaren» skal levere på. Helt konkret tror jeg det er viktig for både Statoil, og for Norge, at Statoil tar et bredere grep om posisjonen som et globalt fremtidsrettet energiselskap som tar ansvar for å levere på en trippel bunnlinje, bedre for folk, planeten og forretning, sier Brady.
- Men liker du navnet?
- Jeg liker historien bak navnet.
Art Director og kreatør Tormod Aasland i Fasett har flere års erfaring fra selskaper som Melvær & Lien, Oktan Publicis og Statoil. Da Statoil skiftet logo i 2009, var han sterkt kritisk.
- Min umiddelbare reaksjon var at logoen er en skuffelse. Logoen står bra, men føler at den mangler en sterk egenart og styrke, den er ikke distinkt nok for Statoil, sa Aasland til Stavanger Aftenblad den gangen.
- Hva sier du om den nye logoen?
- Det er alltid vanskelig å vurdere en logo når man bare har sett på den i noen timer, og ikke sett den i bruk. Men når man ser den med en gang, så gir den ingen wow-følelse. Umiddelbart, synes jeg ikke de har klart å videreføre det sterke uttrykket som ligger i den nåværende Statoil-logoen. De går fra å ha en logo som med en sterk identitet, mer skandinavisk i uttrykk, til å velge en logo med en flatere, mer generisk typografi og symbol, sier Aasland til Kampanje.
Han mener Statoil følger en trend når de får ny logo:
- Generiske, flate logoer er en trend, men denne logoen mister mye sin identitet på veien. Den tydeligste videreføringen fra Statoil-logoen ligger i symbolet. Her ser man kanskje dynamikk, kraft, energi, norsk natur og et typisk norsk mønster. Men dette er mer løsrevet, mindre helhetlig og ikke liket sterk og gir kanskje ikke de samme umiddelbare assosiasjonene. Det er mindre skandinavisk, med et mer et europeisk, generisk utseende. Kunne det ha vært et spansk energiselskap? Når de tar bort stat og olje, så blir resultatet at navnet blir mindre distinkt og identiteten blir svakere, sier han.
Aasland husker godt at han radbrekket logoen Statoil presenterte i 2009.
- Den nåværende logoen vokste fram, den har holdt seg godt og den har fungert godt på mange flater. Jeg er usikker på om den nye logoen har de samme egenskapene, men det er ofte slik med logoer at det man helst bør vente et år eller to før man bedømmer den. Man må gi den nye logoen litt tid, både fysisk og mentalt, og se hvordan den fungerer.
Han tror ikke den nye logoen og det nye navnet er et resultat av hastverk i Statoil.
- Enten man liker logoen og navnet eller ei, jeg tror dette er resultatet av gjennomtenkte, strategiske prosesser i Statoil.