Som Kampanje tidligere har skrevet er bare 0,99 prosent av dagens teknologigründere i Norge er kvinner, og ifølge Ringnes er det på høy tid å snu trenden. Dette handler om å vise de unge hva som er mulig, i tidlig alder.

Les også: - Menn leker helst med andre menn

- For at jenter i ung alder skal bli interessert i teknologi, må foreldrene ta ansvar og oppfordre barna til å utforske teknologi. Det er mange kvinner som kan bli mye mer involvert og inspirert av teknologi.

Men for å komme dit må du slutte å høre på den lille, hviskende stemmen som forteller deg at du ikke kan noe om teknologi.

- Du kan skape fantastiske produkter ved å ha visjon og ønsket om å drive det frem. Min generasjon har begynt med dette, også tror jeg det er viktig at vi får med den yngre generasjonen mens de er unge, sier hun.

Det mannlige kjønn dominerer i teknologibransjen, både i gründere, investorer, eiere og ansatte. Men er dette grunnen til at andelen kvinner er så lav? Og bør det regnes som en inngangsbarriere?  Kampanje publiserte denne uken en sak om hvordan Rianne Vogels, tidligere daglig leder i selskapet Volusense, hevder hun ble avvist som «vanskelig» da hun sa fra om trakassering på arbeidsplassen.

Les mer: Startup-leder hevder styret prioriterte salg fremfor å rydde opp i grov trakassering

Ringnes, som har vært med på å starte nettverket TENK og organisasjonen #HunSpanderer, er ikke ukjent med slike hendelser, og synes det er trist å lese at det fortsatt herjer en klar forskjell hos kjønnene ved mange start-ups og selskaper i Norge.

-  Det krever mye mot til å gå ut og snakke om det, fordi du risikerer jo å ikke bli trodd. Men desto flere som tør å snakke ut, jo mer bevisst blir man på det, og det er viktig – ettersom det første steget mot å løse et problem er å anerkjenne at det eksisterer, sier Ringnes. 

- Tech er jo typisk ansett som et manneyrke, men det er også mange kvinner som synes det er ok å jobbe i et miljø med overvekt av menn. Dette var jo også tilfellet i Schibsted, der det var mye fler menn enn kvinner. Der opplevde jeg at mennene satte pris på de kvinnene som var der.

Videre forteller hun at det nok er flere andre miljøer hvor dynamikken er en annen, og det finnes nok av hersketeknikker blant mannfolka. I tech-bransjen viser dessuten undersøkelser at kvinnelige teknologer ubevisst blir oppfattet som dårligere enn menn, og derfor må bevise seg i større grad.

- Da er det jo litt motsigende at blindtester også viser at kvinner ofte er teknisk bedre enn menn, som for eksempel på koding.

- Jeg merker jo at det er veldig mange unge gutter som er gründere. Og særlig i utlandet har jeg opplevd at de snakker et «fordummende» språk når de skal forklare ting til meg. Som om jeg ikke forstår hva de snakker om. Men jeg vet ikke om dette er fordi jeg er jente, eller for å prøve å være hyggelige, sier hun.

Business, ikke feminisme: - Det er undersøkelser som viser at du får mye mer profitt og omsetning hvis du har mangfold i bedriften din. It´s a business case – not a feminist issue, sier Ringnes.

Ringnes mener likevel at mye av ansvaret ligger hos damene, og at det er viktig å vise mannfolka hva som er feil, istedenfor å snakke bak ryggen.

- Jeg har aldri møtt en eneste dame i mitt liv som ikke kan fortelle om en situasjon hvor hun har følt seg hersket over eller urettferdig behandlet. Men til gjengjeld aldri turt å si noe, eller banket i bordet, fordi hun ikke vil bli oppfattet som «den personen» på arbeidsplassen. 

Det var under hennes opphold ved Singularity University i USA at hun fikk øynene opp for at det kanskje ikke er så dumt å si ifra likevel.

- Vi samlet alle jentene, rundt 40 stykker, med vin og god mat, for å snakke ut om opplevelsene vi hadde med gutta. Så kommer en av guttene inn og fortalte oss at det var idiotisk at vi satt sammen bare jentene og snakket – guttene måtte jo høre hva vi var misfornøyde med! Derfor mener jeg at vi kvinner må være litt barskere, og tørre å si ifra, sier hun.

Singularity University har vært omtalt i det siste, blant annet av Eva Grinde i Dagens Næringsliv mandag denne uken. I artikkelen går Grinde blant annet ut mot Ringnes, og stiller spørsmål om dette er «tidenes hype for teknofrelste» og om universitetet er redningen eller «et rent heksebrygg». Som deltaker på universitetet er Ringnes klar i sin tale om at hun opplevde universitetet som et stede med høyt nivåa, og gode mennesker.

- Jeg har selv vært heldig nok til å vitne hvor høyt nivå det er der, med forelesninger fra verdens fremste eksperter innenfor eksponentielle teknologier med fokus på å løse globale og komplekse problemer. Menneskene der er fulle av ambisjon og vilje til å gjøre verden bedre, sier til.

- Det sagt, så er ikke Singularity University perfekte de heller, og kanskje er deres amerikanske markedsføringsartikler, som Grinde påpeker, litt flåsete for Ola Nordmann. Likevel synes jeg, basert på min egen erfaring, at de skaper utrolig mye bra verdi både på individuell og global basis.

Ringnes vektlegger at hun ikke ønsker å gå inn i en «synsekrig» med Grinde, særlig når hun velger å gå en vei i karrieren, som i Norge kan regnes som noe utradisjonelt.

- Jeg fortsetter å stå på med mine prosjekt, så får forhåpentligvis resultatene av dem tale for seg selv på sikt, sier hun til Kampanje.

Som trainee i mediehuset Schibsted har hun følt på kroppen hvordan digitaliseringen spiser av etablerte markeder som når leserne og annonsørene flytter seg fra papir til nett. 

- Jeg tror alt vil bli kontekstualisert, og nyhetene vil treffe deg før du oppsøker dem. Videre håper jeg at det vil være et smart mediehus som utvikler dette, slik at leserne både får et generelt nyhetsbilde, samtidig som de klarer å gi de personaliserte og fantastiske leseropplevelsene. De som er skreddersydd til deg og din situasjon. En kombinasjon av dette vil være viktig.

Hvilken vei de digitale tjenestene vil gå vet hun ikke, men understreker at det til syvende og sist ikke er media som avgjør veien videre. Det er det teknologiselskapene som står for.

- Det er jo de som utvikler produktene som vi konsumerer media på, om det er på en skjerm som dukker opp ut av en klokke. Eller på kjøleskapet vårt om morgenen. Det har ikke noe å si at du lager en app for iPad i fremtiden, jeg tror løsningen er å gå holistisk til verks.

Spørsmålet blir hvordan selskapene skal legge opp strategien fremover, og hvordan du kan konkurrere i et marked som endrer seg raskere enn noen gang. Da spøker det for den tradisjonelle treårs- og femårs planen.

- Slik verden utvikler seg nå er ikke det lenger gyldig. Verden er et annet sted om tre år, og det er umulig å forutse hva som vil skje. Jeg hørte i Silicon Valley at du skal vite akkurat hva du skal gjøre de neste seks månedene, og akkurat hvor du vil være om ti år. Tiden i mellom har du ingen idé om, det vil omstendighetene vise, sier hun.

Endring krever dedikasjon, strategi og ikke minst masse hardt arbeid, mener Ringnes. For å konkurrere i dagens- og fremtidens samfunn, er hun av den oppfatning at mangfold i bedrifter er et viktig satsningsområde. Bare på denne måten kan vi svare på utfordringene og problemene vi møter.

- Vi vet ikke hvilke utfordringer som kommer, men vi vet at vi som lever i dag vil være med å påvirke utviklingen. I en mer og mer global verden, der flere og flere kommer på nett, er det essensielt at både kvinner og minoriteter er med i produktutviklingsprosessen, sier Ringnes.