Historien Lorentzen nå forteller handler om en nordmann som er dømt til livstid i fengsel i England. Mannen, som har fått kallenavnet «Evnukkmakeren», har i flere år drevet en «klinikk» i sitt eget hjem i London.

Der skal flere titalls menn ha fått testikler og peniser fjernet, ikke bare av nordmannen selv, men også av andre personer. Inngrepene ble filmet og delt på et nettsted som «Evnukkmakeren» drev.

- Jeg plukket opp historien i nyhetsbildet og kastet meg rundt. Jeg dro til London i fjor og fikk fulgt rettssaken mot ham, sier Lorentzen.

Lorentzen har i arbeidet med podkasten både sett filmer av inngrepene, og fått detaljerte beskrivelser rett i øret av hovedkilden, nemlig Evnukkmakeren selv.

- Hva gjør du for å holde hodet kaldt gjennom produksjonen når historien og detaljene er så groteske?

- Det er fælt å si det, men når man jobber med slike historier blir man herdet underveis. Man har de profesjonelle brillene på og prøver å bygge en historie, sier hun.

Lorentzen mener journalister må tåle å høre mer enn folk flest.

- I likhet med rettsjournalister som får detaljer kastet på seg hele tiden. Retten gjengir jo sakskomplekset med iskald presisjon, så må journalisten gjøre en filtrering når historiene skal formidles til publikum etterpå. Vi tar enormt med hensyn i forhold til hva vi egentlig kunne ha gjengitt av grusomhet.

Selv om Lorentzen nå har vært borti det aller meste av kilder og skrekkelige historier, legger hun ikke skjul på at hun var nervøs før første samtale med evnukkmakeren.

- Første gangen jeg skulle prate med han var i romjulen. Jeg var nervøs da han ringte direkte fra cella og jeg ble møtt med en sånn typisk fengsels-telefonsvarerbeskjed, men så plutselig var han på tråden og hørtes direkte koselig ut, sier Lorentzen.

Hun forteller at det var en prøvelse å både slippe evnukkmakeren til orde, og også stille kritiske spørsmål.

- Litt av prosjektet var å være åpen og nysgjerrig, og la han få snakke og fortelle sin historie. Samtidig måtte jeg skru på hjernen, være kritisk og konfrontere han med ting han sa som ikke stemte med dommen - eller det jeg selv hadde hørt på video eller via nødtelefonsamtalene. Det var en spennende balanse, sier Lorentzen.

- Er det verdt lyttertallene å høre og se alt du har gjort i en slik serie?

- Absolutt. Jeg er ikke offer i denne sammenhengen, jeg er bare en fornøyd journalist som har hatt tillit til viktige kilder. Mye har klikket bra for oss i denne serien.

Lorentzen forteller at hun er glad for at hun hadde et NRK-team i ryggen under produksjonen.

- Jeg har hatt solide folk rundt meg, særlig Irina Tjelle og sjefene oppover i systemet. Det har vært veldig viktig. Skulle jeg laget dette på egenhånd tør jeg ikke tenke på hvor mange etiske fallgruver jeg kunne ha falt ned i.

- Vi har tatt gjennomtenkte valg, samtidig som vi måtte tørre å gjengi historien.

Hun beskriver det som motiverende å se at dokumentarserier finner veien frem til publikums ører, når det for det meste er hyggelige og morsomme snakke-podkaster som ligger øverst på Podtoppen.

- Det er noe litt annet en myk feature, sier Lorentzen lattermildt.

- Og hva nå - har du noe mer på gang?

- Jeg har det, men det er idéer som skal gjennom en ganske streng kvern. Det vi går for, skal vi en ganske bra «hunch» på at treffer publikum, sier Lorentzen.