Gubbekåringer, metoo-oppgjør og influencere uten eierskap: - Det skjer et skifte

Dette er de heteste nyhetene fra den nordiske kommunikasjonsbransjen akkurat nå.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Hver måned presenterer Kampanje i samarbeid med nettavisene Resumé i Sverige og Markedsføring i Danmark noen av de viktigste sakene akkurat nå i den nordiske kommunikasjonsbransjen. Denne gangen starter vi i Danmark med nye tall fra den danske reklame- og markedsføringsbransjen om metoo og hva som er blitt gjort. 

Nye metoo-tall fra Danmark: - Ta ansvar for krenkelsene

I en stor del av danske byråer og i mange danske markedsavdelinger har ledelsen gjort lite for å sette fokus på trakassering og metoo. Det viser en ny undersøkelse fra den danske bransjeavisen Markedsføring. Her sier to av tre bransjefolk at deres arbeidsplass verken har innført retningslinjer for området, tatt det opp på møter eller gjenoppfrisket emnet det seneste året.  Det på tross av at Markedsføring i 2022 kunne fortelle at en fjerdedel av alle i bransjen hadde opplevd seksuell trakassering de siste ti årene. Blant kvinner under 40 år hadde nesten halvparten opplevd uønsket seksuell atferd.

At så få ser ut til å gjøre noe, får Anne Sophie Lange, administrerende direktør i byrået Butter Agency, til å komme med skarp kritikk. Hun stod selv frem som en av flere kvinner i Danmark med sin metoo-historie. Hun kunne blant annet fortelle at hun som ung kvinne i bransjen hadde opplevd uønskede berøringer, svært kjønnsdiskriminerende tiltale og maktmisbruk.

- Det er virkelig ergerlig hvis man føler det er så komplekst at man helt dropper å håndtere det som leder. Vi bør forvente at alle innen få år har tatt dette opp. Det er vanskelig å komme utenom. Det bør være en langt større del som gjør noe, sier hun.

Samtidig viser undersøkelser at 49 bransjefolk har opplevd uønskede seksuelle kommentarer på arbeidet det seneste året. 29 personer har opplevd uønskede seksuelle berøringer i bransjen. 

- Det viser klart at det stadig er et problem. Så er spørsmålet om det blir håndtert, sier Anette Borchorst, professor emeritus, som har forsket på trakassering i mange år ved Aalborg Universitet.

Anne Sophie Lange er ikke den eneste bransjelederen som slår alarm. Ulrik Petersen, administrerende direktør i byrågruppen Dentsu, etterlyser også handling. For litt over ett år siden hadde byrågruppen ingen nedskrevne retningslinjer på området. Men etter Markedsføring avdekket et systemisk problem med trakassering i bransjen, ble det klart for Ulrik Petersen, at han som sjef var nødt til å gjøre noe. Han forteller at det i dag er innført konkrete retningslinjer som slår fast at det er nulltoleranse for trakassering og krenkende handlinger.

- Tallene dere kom med om bransjen generelt var veldig overraskende for meg og gjorde stort inntrykk. Min mening er at én person som opplever noe slikt, er én for mye, sier han.

Du kan lese historien om sjefenes metoo-oppgjør her.

Du kan lese historien om bransjefolk som opplever trakassering her.

Du kan lese historien fra 2022, hvor en rekke kvinner stod frem med metoo-historier i reklame og marketing i Danmark, her.

- Mindre enn halvparten av influencerne er majoritetseiere i egne selskap

«Millionsuksess for Ingrossos nye satsning».  «Ekstrem vekst for influencerens retailsatsing». «Sminkemerket Hickap, grunnlagt av søsknene Wilma og Emil Holmqvist, er en stor suksess - med en vekst på 120 prosent». Overfor forbrukeren gir man ofte inntrykk av at influencerne står bak og driver selskapene de fronter, både i media og i selskapenes markedsføring. Influencer-merkene skryter titt og ofte om «personen bak» selskapene. 

Men ifølge en stor kartlegging som Resumé har gjort, eier bare 38 prosent av influencerne majoriteten av selskapene selv. I gjennomsnitt eier influencerne 39 prosent av selskapet de fronter. Dette ble klart etter at Resumé gikk gjennom aksjeeierbøkene til 20 influencerselskaper som har blitt lansert de siste årene. 

Blant de som eier minst finner vi Frida og Sofi Fahrman, som eier henholdsvis null og fem prosent av badetøysmerket Seaquelle. Lovisa Worge eier elleve prosent av smykkeselskapet Ani Jewels og Hugo Rosas eier 13,4 prosent av energidrikk-selskapet Clean Drink. 

Johannes Gustavsson, administrerende direktør i influencerbyrået Infly og ekspert på influencer-markedsføring, reagerer på den lave eierandelen.  

- Jeg som selv driver selskap er personlig overrasket over at ikke flere er majoritetseiere. Hvis jeg skulle fronte et selskap ville jeg nok ikke være fornøyd med mindre enn 51 prosent eierskap, sier han til Resumé. 

Hvem står da bak eierskapet? Hubso Group har spesialisert seg på å starte influencer-merker. I dag eier de merker for blant andre influencerprofilene Linn Ahlborg, Alice Stenlöf, Sanne Alexandra og Emelie Lindmark. 

Blant de som eier mest finner vi Katrin Zytomierska, som eier 100 prosent av aksjene i Clean Eating, Petra Tungården, som eier 95 prosent av klesmerket Adoore, og Lisa Olsson, som eier 85 prosent av smykkeselskapet Nootka. 

- I vårt tilfelle er influenceren veldig involvert, og det tror jeg man må være, spesielt hvis man vil lykkes på lang sikt. Vi ser eksempler på dette i Djerf Avenue, der Matilda Djerf jobber heltid med selskapet. Det er her det skjer et skifte i influencer-økonomien, fra de som lager en gjestekolleksjon eller markedsfører et annet merke og fakturerer når det er ferdig, til de som bygger en egen virksomhet over tid, sier Josefine Abrahamsson, grunnlegger av Hubso Group.

Les også: De er ansiktet utad – men mindre enn halvparten av influencerne er majoritetseiere i egne selskap 

Les også: De bygger forretningsmodeller rundt influencerne – slik tenker gründerne bak de hypede selskapene

Les også: Michaela Forni drar inn penger på Baby Journey – derfor ville gründerne være majoritetseiere

Reklamekonkurransen Gullegget blir gubbeegget i Sverige

Guldägget eller Gullegget på norsk er Sveriges mest prestisjefylte reklamekonkurranse og arrangeres hvert år rundt påske. Her premieres Sveriges beste og mest kreative reklamearbeider.

Da Resumé gravde i arkivene for å finne ut hvilke kreatører (art directors, tekstforfattere, kreative ledere, designere og designere) som hadde stukket av med flest priser opp gjennom årene, var en tydelig, rød tråd synlig: Kvinnene var ikke bare fraværende som prisvinnere i 1961, da konkurransen startet, de har vært i mindretall hvert år siden den gang og helt frem til i dag.

Dette til tross for at kvinner begynner å få større plass som kreative ledere, særlig etter at initiativ som «Kreatörskvinnor.se» og «Guldvågen» har blomstret i den svenske annonsebransjen. Men i 2022 og 2021 gikk 83 prosent av gulleggene til menn. Selv om de kvinnelige prisvinnerne var dobbelt så mange i 2023-utgaven av konkurransen, var det fortsatt betydelig flere menn.

Den samme trenden er synlig når Resumé ser på sammensetningen av arbeidsgruppene. Mellom 2013-2022 besto gjennomsnittlig 3,4 av alle tildelte arbeidsgrupper av kun mannlige kreatører. I samme periode besto totalt null tildelte arbeidsgrupper kun av kvinner.

Dette har fått flere bransjeprofiler til å reagere kraftig.

- Det er tragisk og pinlig for vår bransje, sier Roshanak Fatahian, mangfolds- og inkluderingsdirektør i Nord DDB og medgründer av mangfoldssatsingen «Alle sammen».

Hun viser til at styregruppen i selskapene, og trekker frem at de i gjennomsnitt består av 36 prosent kvinner.

- Så det er lettere å sitte i selskapsstyrer som kvinne enn å vinne et gullegg. Forhåpentligvis er dette en vekker som setter i gang en snuoperasjon, sier Fatahian.

Christina Knight, kreativ leder og grunnlegger av Mad Woman Academy, som driver opplæring i mangfold og likeverd, reagerer også sterkt på funnene.

- Det føles både utdatert, deprimerende og flaut. Greit nok om det var statistikk fra 50-tallet, men dette er ikke noe annet enn en systemfeil, sier hun.

Les også: Gubbeegget: Åtte av ti gull går – fortsatt – til menn

Les også: Helena Westin om gubbefesten: - Det går dessverre ikke an å innføre en lov om likestilling i arbeidsgrupper

 

Derfor er det ikke «hot» å jobbe med reklame lenge

På 1980-tallet skrev svenske Björn Schumacher en opprørsk brosjyre om reklame. Den gang var reklame spennende. 35 år senere trekker datteren hans Kitty på skuldrene og flytter til Berlin. I dag mener bare to prosent av svenskene at reklame er et høystatusyrke. Hva skjedde?

Delvis har den kreative verden blitt stadig mer nisjeorientert. Lenge hadde reklamebyråene ansvar for alt som hadde med farge, form og foto å gjøre, en slags høyborg for kreativitet og lekenhet. En slags kreativitetens og lekenhetens høyborg.  Men gjennom årene har det blitt etablert flere nisjeorienterte designbyråer, produksjonsstudioer og in-house-byråer som har tatt ansvaret for en del av den kreativiteten som ga troverdighet. Myk ost er bra, men å selge det er ikke så kult som å gjøre vårkampanjen for Acne. For de med et diffust kreativt behov, har det også åpnet seg en flere andre veier. Startup-verdenen, design, egne merkevarer og det å leve av å være en sosiale medier-profil, er bare noen få eksempler.

Markedsføring har også blitt mer som en strategisk, snarere enn en kreativ sport. Fokusgrupper, innsikt og datainnsamling har satt strammere rammer for kreatører som synes det er vanskeligere å selge mer følelsesbaserte ideer. Store mengder data har sjelden vært bra for de dristige ideene. Den grafiske profilen skal strippes for å fungere i digitale medier og knappen skal være rød. Dataene viser det, og det er vanskelig å argumentere mot.

Stefania Malmsten, foreleser ved design- og reklameskolen Beckmans peker på at kreatørene har blitt mer produsenter.

-  Da tiltrekkes ikke de mest talentfulle og kreative. I min tid klarte vi å overtale kundene til å lage noe interessant og morsomt som fikk oppmerksomhet i media, et slags debattinnlegg i reklamens navn. Det ble laget mye dritt i min tid også, men den typen lekenhet finnes ikke lenger, sier hun.

Kitty Schumacher er en av studentene som har blitt uteksaminert fra Beckmans de siste årene. Hennes far Björn Schumacher driver et byrå og har viet hele sin karriere til reklame. I dag bor hun i Berlin og jobber som kunstner og fotograf.

– Mange i nettverket mitt fra kunstscenen føler en bekymring for å bruke opp sin troverdighet ved å jobbe kommersielt. Jeg liker utfordringen med å jobbe med en brief, og derved få andre budsjetter og en helt annen spredning, sier hun til Resumé.

Les mer:  Derfor er reklamens storhetstid forbi: - Jeg kjenner en uro for å bruke opp troverdigheten med å jobbe kommersielt

Nesten alle virksomheter bruker Analytics ulovlig 

En analyse gjort av byrået Refyne viser at 92 prosent, av totalt 1.822 danske hjemmesider som benytter seg av Google Analytics, kjører programmet med en ulovlig oppsetting. 

- Jeg er ikke overrasket over at så mange har en ulovlig oppsetting, sier Rasmus Christensen, partner og senior tracking- og analytics-konsulent i Refyne. 

I september i fjor ble Google Analytics gjort ulovlig i Danmark med mindre man implementerte en rekke målinger, slik at den overholder EU’s GDPR-reguleringer. 

Problemet med Google Analytics, og flere andre lignende verktøyer er at de sender personvernsdata, til USA, hvilket er i strid med GDPR-reglene i EU. 

Refyne forteller samtidig at byrået har en rekke kunder på deres egen kundeliste som bruker Analytics ulovlig. 

- Hva vil dere gjør med det? 

- Vi gjør selvfølgelig våre kunder oppmerksomme på retningslinjene, men det er opp til kundene hva de gjør, sier Christensen. 

Du kan lese hele historien her.

Her er de største danske markedsføringstalentene 

Navnene på de 20 største talentene under 30 år i reklame og markedsføring i Danmark har blitt plukket ut.  De såkalte «M Talent»s rommer blant annet profiler fra Wavemaker i Danmark, smykkeselskapet Pandora og elektronikkjeden Power. Profilene har blitt plukket ut av den danske foreningen Dansk Markedsføring sammen med headhunterbyrået Marcher Markholt. 

Se hele talentlisten her: 

Cecilie Timm, rådgiver, Advice 

Christian Degn Vester, administrerende direktør, ELISA 

Christine Matthesen, Senior Social & Influencer Manager, Wavemaker Denmark 

Christopher Brix, Chief Marketing Officer, Easygreen 

Emilie Skovbon, Markedssjef, ILVA 

Fredrik Plejdrup, Ejer, A GEN Z company 

Hans Høtte Augustenborg, CO-Founder, Canairi 

Julie Hougaard Poulsen, Global Social Media Manager, Georg Jensen 

Julie Siegemund Boratto, Corporate Branding Manager, Pandora 

Julius Gabel Nørgaard, CO-Founder, COPUS 

Kim Jessica Axholt, Head of Digital, Liberal Alliance 

Kirstine Bomholt, Marketing Manager, Digital Marketing & Analytics, DSV 

Kiya Dionicio Ougaard, Consumer & Customer Insights Specialist, IKEA 

Mads Ben Hur, Director of Client & Consulting, IIH Nordic 

Mark Olsen, Client Director, Initiative 

Rasmus Hansen, Med-gründer & CMO, Rabatta 

Sarah Backer, Head of Creative Operations, Accenture Song 

Sebastian Stian Holm Lillelund, Markedssjef, POWER 

Veronica Sascha Stahø, Creative Copywriter, TV 2 Creative 

William Sillemann, Sjef for digital markedsføring, Miinto 

Du kan lese historien her.

Gubbekåringer, metoo-oppgjør og influencere uten eierskap: - Det skjer et skifte