Nettavisene fortsetter rekordreisen: - Har etablert oss på et vesentlig høyere nivå enn pre-korona

Over ett år etter koronautbruddet holder nett-trafikken til landets nettaviser seg fortsatt oppe på rekordnivåer og VG er igjen landets mest leste nyhetsmedium når Mediebedriftenes landsforening (MBL) legger frem ferske lesertall tirsdag morgen. Tallene fra Kantars «Forbruker & Media»-undersøkelse viser at VG har en daglig dekning på 2,244 millioner lesere.

- Vi har opplevd et klart løft i trafikk etter mars 2020. Tallene våre var naturlig nok aller høyest i forbindelse med nedstengingen, men det interessante er at vi har etablert oss på et nytt nivå - og forblitt der, sier utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne, til Kampanje.

Han sier avisen har «opplevd et stort trafikkløft helt siden koronaen traff landet».

- Nå kan vi konstatere at bruken av VG har stabilisert seg på et nytt og betydelig høyere nivå. Hvis folk lurer på om det har skjedd noe nytt, sjekker de vg.no. Da får de svar på det, og samtidig en miks av nyheter, sport og underholdning ingen kan matche. Vår ambisjon er å være hele folkets førstevalg på nyheter, og tallene tyder på at vi innfrir på dette, sier Brenne.

Ser en på tallene til MBL har Brenne tilsynelatende rett. På plassene etter VG kommer NRK med nær 1,6 millioner, Dagbladet med 1,3 millioner og TV 2 med én million brukere.

- Trafikken har holdt seg oppe

Så hvor stor er veksten til de norske nettavisene når man etter hvert begynner å sammenligne seg med rekordnivåene fra i fjor? Analytiker Bente Håvimb i MBL mener det er vanskelig å slå fast all den tid endringer i målemetoder gjør tallene vanskelig sammenlignbare.

- Selv om vi ikke har sammenlignbare tall på enkelttitler, ser vi på overordnet nivå at trafikken har holdt seg oppe. Trafikknivåene økte da pandemien inntraff, og de har vedvart. Vi har dermed fått bekreftet at pandemien akselererte det digitale skiftet og digitaliseringen har blitt forsterket gjennom pandemien. Vi ser også at papiravisene går tilbake, delvis som en følge av det er færre papiraviser tilgjengelige for folk, som for eksempel næringslivsavisene man før gjerne leste på kontoret, sier innsikts- og analyseansvarlig i MBL, Bente Håvimb til Kampanje.

Allerede for ett år siden kunne forskningsleder i Kantar, som står bak undersøkelsen, Knut-Arne Futsæter, fortelle om rekordmåneder for mange norske nettsteder med en vekst i daglig dekning på hele 16 prosent den første måneden, men det var også ventet at det digitale konsumet ville bli redusert i takt med et fallende nyhetsbehov. Senere rapporterte tall viste en vekst på rundt fem prosent når vi kom til høsten. MBL sier i sin melding tirsdag bruken av aviser på digitale flater økte med ni prosent siste halvåret.

Les også: - Aldri har mediebruken endret seg så dramatisk

Nettavisen og E24 går forbi Aftenposten

Ser en på lesertallene til den store puljen av norske aviser, er det Aftenposten, Nettavisen og E24 som følger videre på listen, alle med over en halv million brukere. Trekker en ut de rene digitale tallene, er både E24 og Nettavisen foran Aftenposten som fortsatt har en papiravis som gir god dekning.

- Vi har økt jevnt og trutt siden i fjor vår og har stabilisert oss på et høyere nivå. Nyhetsbildet har passet Aftenposten godt, med korona og USA-valget som viktige drivere, sier sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.

Hun erkjenner at papirlesingen faller, men legger til at «opplaget falt med lavere takt i fjor enn på lenge.»

- E24 og Netttavisen er større enn dere digitalt, hva tenker du om det?

- E24s vekst er vi svært fornøyde med. Vi er medeier i E24, har bemannet opp for å bidra med innhold til E24, og er glad vår felles satsing lykkes. Om Nettavisen, som E24, nyter godt av trafikk fra andre siter i konsernet, viser det bare at flere tenker på samme måte. Aftenposten er et abonnementsprodukt, med høy lukketgrad, noe som også påvirker tallene, sier Eilertsen.

Her ser du listen over landets største nettsteder. VG på lesertoppen foran NRK og Dagbladet

- Vi har etablert oss på et vesentlig høyere nivå

Administrerende direktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, sier nettrafikken gjennom koronapandemien har vist at den digitale Amedia-avisen har lagt seg på et høyere nivå.

- Det er riktig at vi hadde voldsom trafikkvekst under de heftigste periodene av koronapandemien, og at vi nå har etablert oss på et vesentlig høyere nivå enn pre-korona, sier Stavrum.

Han anslår, litt avhengig av hvilke måltall man bruker at den umiddelbare veksten etter koronautbruddet og den første lockdown’en i Norge var på 50 prosent fra nivået før.

- I dag ligger vi rundt 20-25 prosent høyere i besøk enn før korona, sier Stavrum.

- Hva tenker du om at dere klatrer på rangeringen?

- Det er gledelig at vi biter fra oss i konkurransen, og at leserne finner interessante ting i Nettavisen. Personlig tror jeg det blant annet har med at vi har kjørt en uavhengig linje i dekningen av pandemien, og hatt mange saker som har sett kritisk på vaksinestrategi og lokale tiltak i Oslo, sier han.

Papiravislesningen går tilbake

I rapporten som MBL har lagt frem kommer det også frem at den største andelen av det digitale konsumet skjer via mobil, hvor seks av ti daglig benytter mobilen for å få tilgang til innhold fra norske nettaviser. Tre av ti bruker PC og 16 prosent nettbrett.

Papirlesingen derimot har samlet sett en tilbakegang på 15 prosent i 2020. Lokal- og regionavisene, med under 50.000 lesere, har en tilbakegang på 13 prosent og nisjeavisene går tilbake 19,5 prosent.

- Deler av tilbakegangen i koronaåret 2020 kan ifølge Kantar forklares med at færre leser nisjeaviser på jobb og offentlig steder og at det blir færre lesere per eksemplar. Likevel leser en høy andel, 36 prosent av den norske befolkningen, fortsatt minst én papiravis en gjennomsnittlig dag, sier Øgrey.

Aftenposten er Norges største papiravis med 282.000 lesere for en gjennomsnittlig utgave, etterfulgt av VG med 162 000 lesere. Klassekampen er fortsatt Norges tredje største papiravis med 110.000 lesere, etterfulgt av Dagbladet med 101.000, Adresseavisen og Dagens Næringsliv, begge med 91.000 lesere.

- På papir har vi blitt rammet av mindre mobilitet i samfunnet under koronanedstengningene. Det merkes på kiosksalg og på utsalgssteder på typiske knutepunkter. Men gjengen som lager printutgaven jobber strålende, og utviser imponerende innovasjonskraft med stadig nye magasiner og andre grep. Nylig lanserte vi et bokforlag, som har fått en flott start. Print er og blir en viktig del av VGs økonomi i mange år fremover. Samtidig er det både gledelig og nødvendig at brukerbetalingsinntektene våre stiger slik at vi også i fremtiden kan investere penger i god journalistikk, sier Brenne.

Svak nedgang for magasinene

23 magasiner blir rapportert med flere lesere, mens 40 har færre lesere, og lesingen av papirmagasiner går tilbake med fire prosent fra 2019 til 2020.

- Det er en svakere tilbakegang for magasinene enn det vi har sett de siste tre årene. Dette på tross av at pandemien har medført mindre sosial kontakt mellom folk, og dermed mindre deling og bytte av magasiner, samtidig som mange offentlige steder har fjernet magasinene. 21 prosent leser nå daglig minst ett magasin, sier Øgrey.

Bladene som vokser mest i 2020 speiler folks livsstilsendringer som følge av pandemien. Størst prosentvis vekst finner en hos titler som «Alt om fiske», «i Form», «Jakt», «Norsk Landbruk», «På TV» og «Vi Menn Båt». De største magasinene i 2020 i antall lesere er Illustrert Vitenskap med 369.000 lesere per utgave, «Donald Duck & Co» med 283.000 og «Hjemmet» og «Se & Hør» (tirsdagsutgaven) med 262.000 lesere.

Største avismagasin er fortsatt A-magasinet med 648.000 lesere etterfulgt av VG Helg med 287.000 lesere og Dagbladet Magasinet med 265.000.