I året som har gått er det TV 2 som har hatt færrest dramakroner på skjermen. Deres to dramaproduksjoner «Kielergata» og «Best før 2» har et samlet budsjett på nærmere 80 millioner kroner ifølge tall fra NFI.

Når TV 2 går i gang med innspillingen av sin nye storsatsing «What happened in Oslo», skjer det gjennom et oppsiktsvekkende tverrnasjonalt samarbeid med Netflix og den israelske kringkasteren HOT.

- Er dette et eksempel på at man må finne ukonvensjonelle samarbeidspartnere for å løfte store dramasatsinger?

- Absolutt, man må lete etter samarbeidspartnere på nye steder og i nye former. Her lager vi et drama som vi tenker har internasjonal verdi og interesse, men som vi holder eksklusivt for vårt publikum på våre plattformer i den perioden som er viktig for oss, sier Nakken.

TV 2 har sikret seg rettighetene til den norske premieren, mens Netflix står for den globale utrullingen. Etter en stund blir serien også tilgjengelig for norske Netflix-kunder. Dette er en av fire norske dramaserier Netflix har offentliggjort på få måneder. De tre andre er fullfinansierte av Netflix, og den første som får premiere er «Home for Christmans» senere i år.

Les mer: Netflix-topper på norsk tv-jakt: - Har aldri sett noe lignende fra en nordisk kringkaster

Men dyreste norske dramaproduksjonen på lufta, ikke bare i år, men gjennom tidene, finner vi på TV3 og Viaplay. Det er «Wisting» med sitt budsjett på 110 millioner kroner. 37 millioner kroner kommer fra NFI.

- Vi kommer med fem dramaserier i år og vi kommer til å fortsette satsingen og kommer til å produsere enda mer i årene som kommer, sier programdirektør i Nent Group Norge, Andreas Bakka Hjertø.

- Kan dere produsere en ny sesong av «Wisting» med et like høyt budsjett?

- Ja.

«Wisting» er en del av en omfattende satsing på strømmetjenesten Viaplay fra Nordic Entertainment Group, som har gått ut og flagget 20 nordiske originalproduksjoner i året. Når man vet at en dramaproduksjon fort kommer med en pris på 50 millioner kroner, og noen ganger også opp mot 100 millioner kroner, begynner dette å høres ut dyrt ut. Men Nordic Entertainment Group kjøper bare de nordiske rettighetene til sine originalserier. Store deler av finansieringen hentes fra internasjonale rettighetshavere.

Les mer: Nent-sjefen svir av nesten sju milliarder på innhold for å vinne strømmekampen

Discoverys programdirektør har ikke tenkt til å ta opp kampen om de mest kostbare dramaseriene.

- Vi ser at scripted comedy fungerer veldig godt digitalt. Det er én av årsakene til at folk kommer til Dplay. For oss å investere 80-100 millioner kroner i en dramaserie... Der er vi ikke. Det er ingen prioritet for oss å gå inn i krim eller historiske dramaer. Vi får fem-seks andre serier for samme summen, sier Eivind Landsverk til Kampanje.

- Er det en svakhet når dere skal konkurrere om strømme-tv-kunder?

- Jeg mener ikke det, for det handler om hva slags opplevelse tv-seerne har av TVNorge og Dplay, og det skal være tydelig at det er humor vi satser på. Men publikum er mangfoldige og ære være de som satser på krim.

- Nå skal også Netflix og HBO Nordic satse på norsk drama. Gjør det livet ditt tøffere?

- Jeg er glad for alt som er norsk og at det blir flere om de gode ideene. Jeg mener at det vi kan gjøre annerledes enn de store, er å produsere norsk innhold på norsk språk som speiler norsk kultur og tradisjon.

- Girer dere opp dramasatsingen?

- Vi produserer faktisk flere serier neste år. Kongsvik er tilbake denne høsten, og vi lager vi en ny julekalender. Vi er også i gang med innspillingen av «Neste sommer» og «Helt perfekt», og vi kommer også med et par nye humorserier.

«Helt perfekt» er inne i sin niende sesong, og den tiende sesongen er altså under produksjon. Det gjør den til den lengstlevende norske dramaserien som fortsatt er på lufta.

- Jeg tror ikke det er så mange andre dramaserier som har gått like lenge. Det er gøy.

NRK bruker rundt 270 millioner kroner på drama i året – 300 millioner kroner når man regner med drama for barn. Totalbudsjettet for produksjonene er høyere, ettersom flere av dramaseriene som sendes på NRK henter finansiering utenfra. For eksempel har både «Lykkeland» og «Heimebane 2» fått midler fra NFI.

- Det skjer nok lite endringer i forhold til økonomi, vi kommer til å ligge rundt 300 millioner i dramasatsning også fremover. Vi ønsker også å holde oss på omtrent samme antall titlene, tross for at dramabudsjettene generelt har blitt høyere de senere årene. Det betyr at vi vil forsøke å utvikle prosjekter og produksjonsmetoder som er stadig mer kostnadseffektive, og ha relativt store budsjettvariasjoner mellom de ulike produksjonene, sier dramasjef Ivar Køhn i NRK.

«Side om side» er den desidert største seermagneten blant de norske dramaseriene som har vært på lufta det siste året. Serien har hatt er snitt på 1.340.000 seere i sin sjette sesong, når man regner med all seing på lineær-tv og nett-tv. Det er 44 prosent mer enn «Parterapi», som er nummer to på listen med 930.000 seere i snitt.

Men «Side om side» spiser bare opp en liten brøkdel av NRKs dramabudsjett med et internt budsjett på rundt 16 millioner kroner.

- NRKs interne produksjoner har interne budsjetter som egentlig ikke kan sammenlignes med eksterne, i og med at det er en del kostnader som ligger på NRK-nivå og som ikke belastes produksjonen direkte, sier Køhn.

- Hva blir viktigst av kvalitet og kvantitet når dere skal konkurrere med Netflix på norske dramaproduksjoner?

- Vi kan ikke konkurrere med de store internasjonale strømmetjenestene når det gjelder antall titler i katalogen og deres internasjonale satsninger med gigant budsjett. Vi vil være best på norske historier som blir valgt av publikum i Norge, og vi skal ha den beste katalogen av norske og nordiske serier.