Alexander Grimstad, rådgiver og med-gründer i influenserbyrået Smood Social, forteller at han ikke nødvendigvis er så overrasket over funnet, men han tror bildet av influencere er langt større.

- Jeg ser for meg at en del folk ser på influencere som en trussel for spredning av falsk informasjon, og samtidig tror jeg det er mange som mener de får god informasjon av influencerne, sier Grimstad.

- Samtidig er potensiale for desinformasjon stort blant influencerne, særlig det som er rettet mot barn og unge. Treningsråd for eksempel som av og til gå mer på utseende enn helse og skape usunne trender. Samtidig kan det komme frem sunne trender, så det går an å mene to ting samtidig, legger han til.

Han mener videre at en gitt influensers kategori kan være med på å forsterke inntrykket av desinformasjon.

- Det er særlig innen helse det potensielt er store konsekvenser. Sterke stemmer kan mene harde ting, og vi har sett at mange influensere er uenige i statens kostholdsråd. Det er et av de åpenbare punktene jeg kommer å hvor det er stor fare for desinformasjon, sier Grimstad og legger til:

- Jeg ser for meg at en del folk også føler de har kontroll på en del informasjon, og dermed også kontroll på hvilke influenser de anser som en trussel.

Det har vært en uke med mye snakk om desinformasjon. Mandag la regjeringen frem sin nye strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen og torsdag kalte kommunalminister Kjersti Stenseng inn teknologiselskapene til en alvorsprat om det kommende stortingsvalget.

- En ganske utbredt definisjon er at det er bevisst, villedende og manipulerende informasjon som har til hensikt å skade.

Det sier professor ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes, på spørsmålet om hva desinformasjon kan være. Hun deltok i en panelsamtale tidligere denne uken på Pressens Hus i anledning av at regjeringen la frem sin nye strategi og redegjorde der for hvem som står bak desinformasjonen og hva som er motivasjonen for å desinformere.   

- Det kan være av politiske, sikkerhets- eller økonomiske årsaker. Det er mange som skaper denne desinformasjonen for å få folk til å trykke på en lenke og på den måten avgi personlig informasjon, som for eksempel om bankkonto, sier Kalsnes. 

I tillegg kan det være aktører som gjør det for å påvirke politisk. 

- Her har særlig Russland og Kina vært identifisert som aktører som opererer i norsk digital offentlighet. Så det kan være mange forskjellige årsaker til hvorfor en driver på med dette. Men kanskje det mest utbredte som en ser i dag er noe type mer kommersiell desinformasjon, sier Kalsnes og legger til.

- En skal lure folk for å tjene penger på det og da bruker man gjerne forretningsmodellene slik den er på de store plattformene med sine annonseplasser, for å tjene penger på å fremstille den type manipulert informasjon, sier Kalsnes.

Les også: TV 2 raser mot kulturministeren etter nye «festtaler»: - Overrasket og skuffet

Under diskusjonen på Pressen hus da kulturministeren la frem sin strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i befolkningen var sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten åpen på at også mediene gjør feil.

- Informasjon er komplisert, og vi gjør feil. Av og til kommer vil til å ta ut for mye informasjon sett fra et ståsted og for lite fra et annet ståsted. Vi må være ydmyk for at det kan oppfattes som at når vi ikke har all informasjon, så er det noen som oppfatter det vi da kommer med som desinformasjon. Vi kan få reaksjoner på det, og vi må håndtere de reaksjonene bedre enn vi gjør i dag, sier Eilertsen.

- Spør vi befolkningen, så havner jo også norske medier på en slik liste?

- Det er ikke sånn at det er 100 prosent oppslutning rundt at norske medier er til å stole på. Det er det ikke. Det må vi ha veldig stor respekt for, sier Eilertsen.

Medieforsker Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen har nettopp sluttført den norske delrapporten i forbindelse med den store Reuters-rapporten som ble presentert tidligere denne uken. Der kommer det frem at nordmenn tror det er i influencer-verden den største kilden til falsk informasjon befinner seg.

- Hvis det er influencere man bekymrer seg for så kan en tenke seg at det er en annen type desinformasjon enn det man er redd for at Russland står bak. Det kan handle om å overselge et helseprodukt versus for på å påvirke hva du stemmer. Det er to forskjellige selv om begge deler er desinformasjon, sier Moe.

Medieforskeren mener det er ille nok at influencere og aktører som er ute i kommersielle interesser forsøker å lure folk til å tjene penger. 

- Men det er kanskje ikke et like, stort demokratisk problemet, sier Moe.

- Men heller ikke de redaktørstyrte mediene går helt fri?

- Tidligere undersøkelser antyder at det er ulike grupper som bekymrer seg for falske nyheter og at man tenker på falske nyheter som forskjellige ting. Noen bruker det som en kritikk av det de ser i mainstream media, mens det for andre er et uttrykk for maktesløshet, at de ikke har helt oversikt og at det er «mye rart der ute», sier Moen.