I den nest siste episoden kommer de danske journalistene over et lydopptak som tyder på at Smajic fortsatt driver med kriminelle handlinger, samtidig som hun er muldvarp.

- Det var i strid med avtalen som var inngått og det gjorde en allerede krevende situasjon, vanskeligere. TV2 måtte sikre at hun fikk mulighet til å svare på anklagene samtidig som vi måtte forsikre oss om at hun var i sikkerhet. Da hun brøt med TV2, ville hun heller ikke ha sikkerhetstilbudet som var laget for henne, sier Sundvor.

Smajic tok senere imot tilbudet.

- Det var mange heftige problemstillinger som plutselig dukket opp. Hadde det ikke vært for dette vendepunktet, hadde serien mest sannsynlig blitt publisert før.

Til tross for røde flagg, dobbeltspill og utfordringer med sikkerhet, var det aldri aktuelt for NRK å droppe serien.

- Publiseringstidspunktet har riktignok blitt forskjøvet mange ganger, men vi var aldri i tvil om at den skulle vises på norsk jord. Men det var mange diskusjoner vi måtte gjennom når man jobber med så komplisert materiale som Den sorte svane.

- Også må vi gi cred til dansk TV 2 for den modige jobben de har gjort og hvordan de har håndtert de mange vanskelige problemstillingene underveis. Det har vært utfordringer i kø, men jeg synes de har klart å lande dette på en utrolig god måte.

Les mer: Nesten 400.000 har sett dansk sjokkdokumentar på NRK

NRK benyttet seg av retten til å tilpasse dokumentaren for norske seere ved én anledning.

- Vi kortet ned den første episoden og sladdet bort noen kriminelle som vi mener ikke var relevant å ta med for norske seere. Dette er mindre kriminelle – småfisker, som ikke gjør noe med selve fortellingen, sier Sundvor.

Han er heller ikke i tvil om at NRK kunne gjort det samme som sine danske kolleger i TV2 – hvis det var eneste mulighet.

- Hver sak må vurderes individuelt og det må alltid veies opp hvor viktig og vesentlig avsløringen er for samfunnet. Hadde det samme skjedd i Norge, så tror jeg NRK hadde gjort det samme, selv om undercover-metoden er en slags siste utvei.

Rett før danske TV2 publiserte «Den sorte svane», gravde svenske journalister i svensk TV4, frem Sverigedemokraternas «trollfabrikk». De svenske journalistene gikk undercover i Sverigedemokraternas kommunikasjonsavdeling, og avdekket 23 anonyme kontoer som ble brukt av partiet for å sverte politiske motstandere og samarbeidspartnere.

Selv med to store og tette avsløringer, tror han ikke naboene tar lettere på undercover enn oss.

- Jeg tror alle de nordiske kollegene har stor respekt for at undercover er en unntaksmetode, som kun brukes når det ikke er noen andre måter å komme til bunns i noe av vesentlig samfunnsmessig betydning. Det må alltid veies opp hvor viktig det er for samfunnet å vite om noe – og at det ikke er noen annen måte å komme dit på. Jeg har inntrykk av at naboene våre er like restriktive med denne bruken som oss og at det ligger en uhyre grundig prosess i forkant av slike beslutninger, for å rettferdiggjøre bruken av skjult identitet eller skjulte opptak. Det skal være eneste mulighet - før man går i gang med noe så drastisk som å gå undercover.

Sundvor forteller at sikkerheten har vært det mest utfordrende gjennom serien.

- Det har vært mange diskusjoner når man jobber med så komplisert materiale. Vi har diskutert konsekvensene av å ikke publisere serien, og kommet fram til at det trolig ville vært en like høy sikkerhetsrisiko, så lenge kontakt var opprettet og opptak iverksatt. Kanskje enda høyere, ikke minste for de redaksjonelt involverte. Jeg tror ikke folk riktig forstår hvilken risikosone Amira gikk inn i med åpne øyne, den dagen hun frivillig tok kontakt med redaksjonen. Det er ganske vanvittig. Og det er historien også.

«Den sorte svane» har sjokkert danskene, og den har også utløst kritikk av danske TV2. 

Altingets danske sjefredaktør Jakob Nielsen, skrev for noen dager siden at han hadde «tre alvorlige utfordringer» med «Den sorte svane».

- Kildehåndteringen, flere løse tråder og mangel på åpenhet om etiske vurderinger, skriver han.

Nielsen kaller «Den sorte svane» spektakulær TV, samtidig som dokumentaren er «en dristig dans rundt presseetiske prinsipper».

I dokumentarens første avsnitt sier journalist Mads Brügger til Smajic at «du må gå helt til streken, men du må ikke krysse den».

- Det virker som om TV2 har hatt den samme avtalen med seg selv med tanke på presseetiske regler. Smajic holdt ikke avtalen – gjorde TV2, spør Nielsen.

Nyhetsredaktør i norske TV 2, som for øvrig ikke har noe med danske TV2 å gjøre, Karianne Solbrække, er den eneste redaktøren utenfor NRK, som Kampanje har snakket med, som har rukket å se ferdig alle episodene av «Den sorte svane». Hun mener det er en viktig og vesentlig dokumentar som har fått og får store konsekvenser i Danmark.

- Det gir et sjeldent, dokumentert innblikk i hvordan under- og oververdenen spiller sammen og er avhengig av hverandre, sier Solbrække til Kampanje.

Hun kunne selv gitt grønt lys til undercover-metoden i sin egen nyhetsredaksjon.

- Hvis vi mente det vi skulle avsløre var stort og viktig nok, så kunne vi brukt undercover-metoden. Men listen skal være svært høy - og det skal ikke være mulig å avsløre og dokumentere ved hjelp av andre metoder.

- Synes du avsløringene i «Den sorte svane» er viktige nok for å ta i bruk undercover-metoden?

- Jeg er for langt ifra til å vurdere om avsløringene er viktige nok. Det ryker noen advokater, politikere og forretningsfolk, men det kan vel diskuteres hvor store disse fiskene er. Men den høyere himmelen her er at det avslører en struktur og en risiko for et velfungerende samfunn, som er svært viktig i seg selv. Det er en del av medias rolle å avsløre slike nettverk og strukturer, så her mener jeg TV2 Danmark har levert på samfunnsoppdraget, sier Solbrække.

I likhet med Sundvor, har heller ikke hun inntrykk av at nabolandene benytter seg av undercover-metoden mer enn norske redaksjoner, selv om «trollfabrikken» og «Den sorte svane» kom rett etter hverandre.

- Det er i hvert fall ikke mitt inntrykk at dette er mer vanlig i Sverige og Danmark enn i Norge. Disse to avsløringene er store og sjeldne også der, og det er tilfeldig at de kommer samtidig. Jeg vet at det ligger store og omfattende etikkvurderinger både i forkant og underveis, sier hun.

Undercover-arbeid har også gitt resultater i Norge.

- Det mest kjente og omtalte for TV 2 sin del er nok «Rikets tilstand» i 2000 da Kadra Yusuf, Tonje Steinslad og Gerhard Helskog avslørte at imamer i Norge oppfordret til omskjæring.