På internetts «skyggemarked» lager programmerere annonse-bots på null tid. For 5.000 svenske kroner fikk Resumé en skreddersydd «mega-klikker», komplett med tolv måneders service (en «mega-klikker» er en bot som genererer klikk på nett, som igjen brukes for å pumpe opp tall på klikk-basert annonsering Kampanje, red. anm.).

- Jeg kjenner ikke til at annonsebedrageri er ulovlig. Jeg vil bare utføre min jobb, sier den indiske programmereren, som vi kan kalle Amit, etter at vi har fått en annonse-bot levert fra ham gjennom frilansnettsiden Upwork der vi ba om hjelp med oppdraget.

I Sverige forsvinner 4,3 milliarder kroner ned i svindlernes lommer hvert år. Det utgjør ti prosent av den svenske reklamekaken, det vil si den totale summen som brukes på reklame og markedsføring. Globalt sett er den summen betydelig større. Augustine Fou, en av verdens fremste eksperter på annonsebedrageri, går til og med så langt at han mener at 90 prosent av alle penger som legges i programmatiske annonser havner hos svindlere.

Men hvordan tenker annonsesvindlerne? Hvem er de? Hvor vanlig er det å hyre inn programmerere for annonsebedrageri-bots? Hvordan funker en slik bot egentlig?

Til tross for at annonsebedrageri er et massivt problem, er dette spørsmål som står uten svar. Derfor bestemte vi oss for å se nærmere på saken. De siste måneders kontakt med programmereren Amit har gitt en del forklaringer.

Etter at vi avslører at vi ikke er annonsesvindlere, men journalister, forteller han at kunder ofte vil kjøpe Google-bots av ham.

- Derfor har jeg bygget mange typer bots for Google-annonser. Et av mine prosjekter handlet om å lage en bot som klikket på annonsene på et nettsted en gang i timen. Et annet handlet om å få lister over hvilke annonser som vises på ulike typer e-handelssider. De aller fleste jobbene handler om å klikke på annonser på en spesifikk nettside eller på Google.

- Har du noen moralske betenkeligheter i dette arbeidet du utfører for kundene?

- Jeg jobber med automatisering, og er ekspert på det området. Derfor ligger det i min profesjon å hele tiden utvikle mine kunnskaper gjennom å teste ulike former for automatiseringsarbeid. Kundene spør meg om jeg kan utføre en oppgave, og det finnes ulike anledninger til hvorfor de vil ha produktet de bestiller, anledninger som visse forteller om og andre ikke. Iblant kan det handle om at de vil teste sine egne annonser. Jeg har ingen moralske betenkeligheter ved å utføre disse oppgavene.

Og hvordan gikk det så med vårt eksperiment? Gjennom en enkel kode som Amit lagde for oss, genererte vi på under et døgn 6.771 klikk på vår egen Google søk-annonse for det fiktive byrået «Reklam rocks». Gitt at hvert klikk på Google-annonsen kostet 3,2 kroner er den potensielle skaden som boten kan forårsake 21.680 kroner per døgn. På en måned blir det 650.400 kroner. Og da snakker vi kun om en bot.

I vårt tilfelle valgte vi å ikke gå videre med testen slik at vår annonsekonto på Google ikke ble tømt for penger. Andre annonsører har ikke alltid like flaks.

Läs mer på Resumé:

Vi bygger en aggressiv annonsbot och släpper lös den på Google – så funkar bedrägerierna inifrån

Så många miljarder försvinner i ad fraud varje år i Sverige – och så gör du för att rädda dina pengar

Så slukar bottarna din annonsbudget

Adfraudgurun uppmanar svenska annonsörer att skrota programmatic: «Ni behöver inte tro mig – testa själv»  

Meta får skarp kritikk av sexleketøybutikken Peech, som opplever at de har fått slettet innlegg og blitt «shadowbannet» på Instagram.

«Shadowbanning», ett uoffisielt begrep som handler om å havne i skyggen eller kort forklart at innholdet fra en side eller profil blir nedprioritert av algoritmene på  sosiale medier.

For Sexshopen Peech og gründer Clara Filippa Damgaard, har resultatet vært at antallet nye, daglige følgere har krympet, engasjementraten har falt drastisk og at antall besøkende på webshoppen direkte fra Instagram er halvert.

- Den største konsekvensen ser man i våre salgstall, fordi vår markedsføring primært foregår over Instagram, sier Damgaard.

Bakgrunnen for uenigheten skal ha rot i et Instagram-innlegg, hvor gründeren glemte å selvsensurere. I stedet for «nud3» skrev hun «nude».

Som eier av en sexleketøysbutikk er hun vant til å skrive om sine ord for ikke å bryte Metas retningslinjer. Såpass utstrakt har selvsensuren vært, at hun på sett og vis har skapt sin egen ordbok. Eksempelvis skrives «sex» som «s3x» og «analsex» som «4n4ls3x».

Kort tid etter at hun hadde delt innlegget med ordet «nude», ble innlegget tatt ned.

Metas pressesjef i Norden, Camilla Nordsted, erkjenner at de ved en feil fjernet innlegget. I etterkant fjernet de også ytterligere to innlegg.

- Vi har det siste halvåret feilaktig fjernet tre oppslag fra Peech sin profil, som alle er tilbake på plattformen igjen, skriver hun i en e-post til Markedsføring og tilføyer:

- Men vi har i motsetning til hva daglig leder i Peech jevnlig påstår, ikke redusert synligheten av deres innhold.

Peech anerkjenner at Meta er en privat virksomhet, men sexbutikken mener at tilgangen er prinsipielt problematisk.

- Det gir mening at de har sine regler, men ettersom de har en så stor påvirkning på alle livene våre, følger det et ansvar. De er nødt til å tilpasse seg til det land og den kultur de opererer i. Du kan ikke skjære alle land og kulturer over én kam og pålegge dem en global, seksuell forståelse. I Danmark ser vi på oss selv som seksuelt frigjorte, og det selvbildet betyr mye for oss. På denne måten utvisker Meta landegrensene, sier Peech-gründeren.

Les mer på danske Markedsføring her. 

Det snakkes mer og mer om den stigende inflasjonen. Det første som forsvinner i en økonomisk krise, er markedsbudsjettet. I Sverige har man allerede sett store effekter av den nye økonomiske situasjonen. Bank-appen Klarna, som i løpet av 2000-tallet har hatt en vekst uten like, har møtt sitt første store tilbakeslag. 

Gjennom en forhåndsinnspilt kunngjøring fortalte administrerende direktør og gründer, Sebastian Siematkowski, sine ansatte om sparepakken, som betydde at 700 av selskapets over 7000 ansatte måtte gå. Kommunikasjonsstrategien kritiseres sterkt av blant andre retorikkekspert Elaine Eksvärd, som sa den var «under all kritikk», i et intervju med svenske Resumé. 

- Du kan ikke la være å trekke analogien til en skilsmisse, for en oppsigelse er faktisk en faglig seperasjon. Hvis du skal skilles fra en partner, bør du definitivt ikke spille det inn på forhånd, sier hun. 

Men det er ikke bare Klarna som kvitter seg med personalet. De svenske merkene Daniel Wellington, Storytel, Trustly, Kry, Boozt og Na-kd går samme skjebne i møte. Daniel Wellingtons markedsavdeling er den som ser ut til å bli hardest rammet. Her forsvinner hele 75 av 120 fra jobben sin. Til og med den veletablerte markedssjefen Lotta Onajin forsvinner. 

På byråsiden er det ikke gjort store kutt foreløpig, etter hva Resumé erfarer. Men på den annen side begynner byråsjefene å tenke på hvordan de kan optimalisere driften i møte med økende inflasjon. De prøver blant annet å kompensere for økt husleie gjennom smartere forhandlinger og flere tekniske hjelpemidler. Inflasjonen har imidlertid kommet som et sjokk for mange. 

- For å være ærlig tror jeg at de fleste byråledere ikke har tenkt så mye på inflasjonen før nå, siden den nå plutselig er så høy og får så mye oppmerksomhet i mediene. Det er kanskje først nå man forstår omfanget og betydningen av høy inflasjon, og hvordan den påvirker oss. Jeg tror arbeidet med å tilpasse seg inflasjonen så vidt er i gang for mange mennesker, sier David Klint, administrerende direktør i Experience-byrået Le Pacet, til Resumé. 

Her kan du lese om temeat på Resumé. 

Så drabbas marknadsavdelningarna hos e-handlare och techbolag som varslar 

Klarna sparkar tio procent av personalstyrkan – meddelades med förinspelat tal: «Under all kritik»

Byråledarna öppnar för prishöjning: «Tagna på sängen av inflationen»

Kan man kjøpe politiske meninger for penger i 2022? Ja, viser det seg. 

I høst er det riksdagsvalg i Sverige og i løpet av de siste årene har en diskusjon om hvorvidt influencere kan avgjøre valget, blusset opp. Under EU-valget i Tyskland 2019 publiserte influenceren Rezo en såkalt «destruction video», som fikk 12 millioner visninger på noen uker. Der oppfordret han sine følgere til å ikke stemme på de tyske, politiske partiene KDU og CSU - men Die Linke kunne vel gå an. Resultatet? KDU og CSU gjorde sitt dårligste valg noensinne og Die Linke doblet sitt resultat.

Resume bestemte seg for å teste hvor villige en gjeng influencere var til å gjøre skjult politisk reklame for oss, og kontaktet 100 influencere på Instagram, alle med en følgerskare på mellom 10.000 og 50.000. Tilbudet, som vi sa kom fra et PR-byrå, gikk ut på at man for 20.000 kroner skulle poste to innlegg på Instagram-kontoen sin. Av de 100 som ble kontaktet, svarte 39 personer. 22 var interesserte – og av dem ville 16 personer vite mer, mens mange spurte hvilket parti det var snakk om. 

Kun syv influencere svarte at et samarbeid ikke var aktuelt. 

Da vi avslørte bløffen og spurte profilene som takket ja, hvordan de resonnerte, svarte en av dem: 

”😂Det er vel enkelt hvordan man resonnerer. Letttjente penger😂”

Les mer på Resumé her.  

Mange annonsører er slett ikke klare til at ta farvel med tredjepartscookien, selv om den fra 2023 vil være faset ut av både Google Chrome, Firefox og Safari. 

Det viser en ny undersøkelse fra det danske AdTech-selskapet Adform. Undersøkelsen er utført av analyseinstituttet Kantar. 

I alt svarer 30 prosent av de 238 marketingsjefene som har svart på undersøkelsen, at de ikke er klare til å ta farvel med tredjepartscookien. 

Derfor skal annonsørene finne en løsning på avskjeden til tredjepartscookien nå, ifølge Heine Jørgensen, nordisk direktør i Adform. 

- Min største bekymring er at annonsørene skal spørre seg selv om de reelt er klare, eller om de bare har hørt om hva de kan gjøre? Har de selv testet kampanjer med førstepartsdata? Har de funnet ut av hva de mangler for å kunne teste det? Hvis de ikke har det, har de et problem, sier han. 

Ifølge Jørgensen har flere annonsører muligens fått lullet seg selv inn i søvn, fordi de ennå ikke har sett den fulle effekten av cookiedøden. Men 65 prosent av annonsørene i undersøkelsen har allerede sett negative effekter på annonseringen deres som en følge av cookie-døden. 

- Jeg tenker på historien om frosken som sitter i lunkent vann og ikke hopper ut samtidig som det begynner å koke. De vet godt hva de må gjøre, men de har ikke helt kommet i gang, sier han. 

Han råder derfor annonsørene til å hurtigst mulig få orden på området sammen med byråene sine.

Les hele historien her,.

- Det overgår vår villeste fantasi. Dette er så sinnsykt bra arbeid, så det føles jo helt vanvittig å komme gjennom det lille nåløyet som det er.

Ordene kommer fra Morgen Grubak, kreativ sjef i Virtue. Begeistringen skyldes at han og Virtue tirsdag 21.juni kunne gå på scenen i Palais des Festivals i Cannes og motta den beste prisen av dem alle: Grand Prix.

Prisen vant de for kampanjen «Backup Ukraine» som er utviklet i samarbeid med amerikanske Polycams app-teknologi umiddelbart etter at krigen i Ukraina brøt ut. Med appen kan man via mobiltelefonens kamera scanne for eksempel en statue. Deretter gjemmes statuen via kunstig intelligens og GPS-data som en fullstendig identisk 3D-kopi i skyen.

Formålet er å skape mulighet for å bevare ukrainske kulturverdier for ettertiden, skulle de bli ødelagte av russiske bomber. Virtue fikk idéen til «Backup Ukraine» allerede på dagen for invasjonen, men la den i første omgang i skuffen da det viktigste i landet var å redde menneskeliv, forteller Grubak.

- Russerne begynte faktisk å bombe monumenter. Da jeg hørte et intervju med Blue Shield, en slags «Røde Kors for kulturarv», gikk det opp for meg at dette var en klar strategi, sier Grubak og legger til:

- En krigsstrategi som handler om å ødelegge et lands kulturarv for å ganske enkelt gjerne landets identitet.

Les hele historien på danske Markedsføring her.