Viaplay og Warner Bros. Discovery skeptiske til «strømmeskatt»: - Markedet er overopphetet

Som Kampanje kunne omtale torsdag, planlegger regjeringen å legge frem et nytt lovforslag over sommeren som skal sikre at internasjonale strømmetjenester bidrar til finansieringen av norske film- og TV-serieproduksjoner.

Film- og TV-bransjen har i en årrekke ventet på en slik medfinansiering, men en politisk løsning har latt vente på seg.

- Dette er en sak vi jobber med nå, før den skal ut på høring. Spørsmålet om medfinansiering er en del av gjennomføringen av AMT-direktivet i norsk rett, og vi ser fram til mange innspill og bred debatt om høringsutkastet. Vi ønsker å gjøre en så grundig jobb som mulig med dette, derfor har arbeidet tatt noe lenger tid enn planlagt, men vi tar sikte på å sende lovforslaget på høring rett over sommeren, har statssekretær Gry Haugsbakken i Kulturdepartementet uttalt til Kampanje.

Les mer: Regjeringen varsler ny «strømmeskatt» etter sommeren: - Har tatt lenger tid enn planlagt

- Vil begrense seernes valgmuligheter

I statsbudsjettet for 2021, der Ap- og Sp-regjeringen først varslet at de ville sende ut et forslag til en slik ordning, skisserte de opp en løsning der strømmetjenestene må investere en viss andel av omsetningen sin i norske produksjoner.

Produsentforeningen Virke har på sin side argumentert for at ordningen bør innrettes sånn at den sikrer midler til et fond, men at det innenfor ordningen også kan gis en mulighet til å velge direkteinvestering for en andel av bidraget.

Viaplay Group, som blant annet står bak norske TV-produksjoner som «Wisting» og «Pørni», er kritiske til ordningen.

- Vi ønsker kontinuerlig å investere i fantastisk lokalt innhold som styrker dramaindustrien i Norge, og alle former for ekstra skatter og avgifter begrenser dette. Det vil begrense seernes valgmuligheter, sier Mette Barns, kommunikasjonsdirektør for Viaplay Group.

Heller ikke i Warner Bros. Discovery, som eier strømmetjenestene Discovery+ og HBO Max, står begeistringen i taket.

- Det er litt vanskelig å få tak på hva konkret det jobbes med og hva som skal være formålet med dette. Det norske produksjonsmarkedet er allerede overopphetet. Det produseres mer norsk innhold enn noen gang, vi bruker gigantiske summer på dette hvert år, og akkurat nå er situasjonen den at det er vanskelig å få tak i folk og TV-studioer til å produsere det vi ønsker. Dette markedet fungerer godt, og vi ser fra Danmark at for mye regulering har motsatt effekt av det man ønsker, sier Espen Skoland, norgessjef for Warner Bros. Discovery i Norge.

Som Kampanje tidligere har omtalt, opplever den norske film- og TV-bransjen store utfordringer med bemanningen. I midten av mai møttes Virke, Norsk Filmforbund, Den Nasjonale Filmkommisjon og andre aktører fra den norske filmbransjen for å diskutere hvordan de kan møte utfordringen med mangelen på filmarbeidere til TV, dramaserier og film.

Les mer: Film- og TV-bransjen skriker etter folk - produsent savner Hotel Cæsar-effekten

- Ekstremt skuffet over utviklingen

En lignende ordning er blitt innført i flere europeiske land, senest i Danmark. I mai la den danske regjeringen frem en ny medieavtale som pålegger strømmetjenester som Netflix og Viaplay å betale et såkalt «kulturbidrag» på seks prosent av selskapenes danske omsetning.

- Alt i alt er vi ekstremt skuffet over denne utviklingen, og frykter at et foreslått «kulturbidrag»-gebyr på seks prosent, som den danske regjeringen foreslår å pålegge strømmetjenesteleverandører, vil gjøre Danmark til et lavprioritetsmarked når det gjelder investering i lokalt innhold av høy kvalitet. Det er vårt sterke håp at vi kan finne en løsning for å sikre en langsiktig plan for en blomstrende kreativ dansk industri, sier Mette Barns i Viaplay Group til Kampanje.

På siden av denne avtalen har en rettighetsavtale mellom den danske produsentforeningen og arbeidstakerorganisasjonen Creative Denmark, som forvalter rettigheter på vegne av fagforbundene i Danmark, skapt storm og full stans i produksjonene til både Netflix, TV 2 Play og Viaplay. Avtalen skal sikre løpende utbetalinger til fagfolkene bak strømmetjenestenes danske produksjoner basert på tjenestenes abonnementstall. Resultatet er at det har blitt for dyrt å produsere dansk innhold, ifølge selskapene som nå har trukket i nødbremsen.