I statsbudsjettet for 2021, der Ap- og Sp-regjeringen først varslet at de ville sende ut et forslag til en slik ordning, skisserte de opp en løsning der strømmetjenestene må investere en viss andel av omsetningen sin i norske produksjoner.
Produsentforeningen Virke har på sin side argumentert for at ordningen bør innrettes sånn at den sikrer midler til et fond, men at det innenfor ordningen også kan gis en mulighet til å velge direkteinvestering for en andel av bidraget.
Viaplay Group, som blant annet står bak norske TV-produksjoner som «Wisting» og «Pørni», er kritiske til ordningen.
- Vi ønsker kontinuerlig å investere i fantastisk lokalt innhold som styrker dramaindustrien i Norge, og alle former for ekstra skatter og avgifter begrenser dette. Det vil begrense seernes valgmuligheter, sier Mette Barns, kommunikasjonsdirektør for Viaplay Group.
Heller ikke i Warner Bros. Discovery, som eier strømmetjenestene Discovery+ og HBO Max, står begeistringen i taket.
- Det er litt vanskelig å få tak på hva konkret det jobbes med og hva som skal være formålet med dette. Det norske produksjonsmarkedet er allerede overopphetet. Det produseres mer norsk innhold enn noen gang, vi bruker gigantiske summer på dette hvert år, og akkurat nå er situasjonen den at det er vanskelig å få tak i folk og TV-studioer til å produsere det vi ønsker. Dette markedet fungerer godt, og vi ser fra Danmark at for mye regulering har motsatt effekt av det man ønsker, sier Espen Skoland, norgessjef for Warner Bros. Discovery i Norge.
Som Kampanje tidligere har omtalt, opplever den norske film- og TV-bransjen store utfordringer med bemanningen. I midten av mai møttes Virke, Norsk Filmforbund, Den Nasjonale Filmkommisjon og andre aktører fra den norske filmbransjen for å diskutere hvordan de kan møte utfordringen med mangelen på filmarbeidere til TV, dramaserier og film.
Les mer: Film- og TV-bransjen skriker etter folk - produsent savner Hotel Cæsar-effekten
